Rasisme er en vesentlig del av det totalitære tankesett. Det totalitære har nemlig alltid en syndebukk. En gruppe skurker – noen, som er annerledes og derfor må betale prisen. Som slike syndebukker er vi mest kjent med jødene, mørkhudede, homofile og for så vidt også kvinner, men også funksjonshemmede, psykisk syke og andre, som på en eller annen måte er mulig å skille ut som gruppe og settes stempel på.
Denne mekanismen med en syndebukk er et av totalitarismens viktigste kjennetegn. De står for eksempel på en talerstol og forteller om en forferdelig gruppe mennesker vi må være vakt mot. Så blir tilhørerne redde og engstelige. De blir nesten uten selv å vite det, mobilisert. Kimen til mobben legges på denne måten. Hva slags djevelskap kan ikke jøder, homofile for ikke å snakke om kvinnfolk, finne på om de får frie tøyel? Bare tanken er skremmende for gjennomsnittmennesket. Når så mange nok har mottatt budskapet og blitt tilstrekkelig redde kan man om ønskelig begynne å plante aggresjon i disse arme mennesker. Til slutt gis det en eventuell tillatelse eller sågar en oppfording til å fysisk angripe den gruppen mennesker man har sett seg ut som samfunnets syndebukker.
Det totalitære funker med andre ord slik, at de på toppen, hvem de nå måtte være, på en snedig måte får de som befinner seg lenger ned i samfunnsmaskineriet til å gjøre jobben. Eliten allierer seg med den store, gemene hop, kan man si. Syndebukkene kan som sagt være en mangfoldig gruppe, men først og fremst er det om å gjøre å stoppe munnen på de intellektuelle. De som kan stille spørsmål om det som skjer er riktig eller galt. Med andre ord stille spørsmål om det totalitæres moral og etikk. Derfor er totalitarismen alltid, alltid – på jakt etter læreren, kunstneren, filosofen, forfatteren og alle bøkene, den spørrende kunsten og de undrende tankene disse menneskene produserer.
Selvsagt er det også andre som kan være skeptisk til totalitære strømninger i et samfunn, men de greier ikke så godt sette ord på det. Du må nesten kunne skrive en artikkel for å påvirke bredt. Og du må være i stand til å sette ting inn i en større sammenheng. Slik som forfattere og lærere. De er jo vant til å skrive og kan som regel både argumentere og sette det de sier i en historisk kontekst. Forsøk selv å begrunne et etisk dilemma. Nær sagt av hvilket som helst slag. Du vil erfare at det ikke alltid er like enkelt.
Godt utdannede og intellektuelle har kanskje også et solid nettverk. De kan ha makt og innflytelse og dermed fremstå som en trussel mot den totalitære ideologi, som forsøker å kravle seg frem fra hullet i bakken. Dette har alltid vært jødenes problem. Jødene har jo tradisjonelt vært godt utdannede, beleste og hatt gode nettverk og forbindelser.
Måten den kyniske herskende elite med en totalitær agenda mobiliserer på er også ved hjelp av misunnelse. I Norge for å holde oss til hjemlige trakter, kan man for eksempel fornemme hvordan såkalte «vanlige folk» er misunnelige på læreren. Både når det gjelder lønn og ferie. En industriarbeider kan ha like høy eller høyere lønn enn en lærer, men ingen snakker nedsettende om ham eller henne av den grunn. Lærereren derimot, må finne seg i å være en skyteskive for den kritiserende masse, mer eller mindre hele tiden. Man finner alltid noe å ta en lærer for. Litt som med jøder, muslimer og forskjellige andre minoritetsgrupper.
Ymse folk er selvsagt aller mest skeptiske til innvandrere. Det er også dem det er lettest å skape frykt mot. Selvsagt Kombinert med misunnelse, som vi har snakket om over her. De får jo så mye i trygd, når de kommer hit, og ser annerledes ut allerede på lang avstand. Det er en veldig lett gjennomskuelig sak, det der. Forutsatt at man har lest en bok.
Så for å konkludere: Det totalitarismen først og fremst retter sin giftige brodd mot er de intellektuelle, som kan stille brysomme spørsmål. Deretter mot de som er annerledes fordi disse kan stemples som en fælslig gruppe vi må være redde for. På denne måten for de herskende fjernet henne som stiller spørsmål og dernest satt befolkningen i en form for konstant beredskap. Folk blir redde, folk blir misunnelige og folk tror at deres egen velferd er truet. Så søkes det etter trygghet.
I Norge kan vi som sagt se en flik av disse antihumanistiske strømningene, noe som er ganske interessant. Det er lærerforakt og fremmedfiendtlighet, godt bakt inn i den grumsete, men likevel gjenkjennelig retorikken av frykt, misunnelse og styring fra toppen. Dette er de vanligste kjennetegnene på det mest jævlige samfunn. Folk skulle være litt mer oppmerksomme, og ikke ta så forbannet lett på det. Man skal nemlig huske på en ting, og det er at det moderne totalitære alltid kommer i de beste hensikter. Det er tanker som taler bredt og forførerisk om velstand og lykke, og taler smigrende om det hardt arbeidene menneske. Det er jo denne gruppen mennesker det er flest av. Dette gjøres samtidig som man minimerer eller regelrett fjerner elementer som for eksempel går på organisasjonsrett, tariff-forhandlinger og så videre. Man nører opp under frykt, og minker samtidig retten til å protestere og forhandle. For eksempel har en deltidsansatt, som ikke er organisert betraktelig mindre innflytelse enn en organisert fast ansatt har. Organisasjonsrett er nemlig som antibiotika mot den ideologiske sykdommen totalitarisme.
Dessuten er det viktig å forstå at totalitarisme er et produkt av nettopp det moderne. Tidligere tiders diktaturer var fundert i muligheten til å utøve fysisk makt. Som Romerriket og diverse eneveldige styresett med konger og denslags. Disse styreformene kollapset gjerne fordi man ikke greide å opprettholde armeene. Hærene smuldret rett og slett opp og herskerne mistet kontrollen når imperiene ble for store.
Moderne diktaturer tar like mye utgangspunkt i å forføre massene ved hjelp av propaganda og reklame. Og nå har vi jo det som kalles massemedier. Nazismen og kommunismen hadde mikrofoner, høyttalere, radio, film og aviser. Det gjorde det mulig å få med seg folkemassene på en helt annen måte enn i tidligere tider. Vi har i tillegg Internett og sosiale medier hvor det er mulig å infiltrere og overtale hvert et forbannet hode i samfunnet. Det er altså det moderne samfunnets muligheter til å påvirke hele befolkningen gjennom massekommunikasjon som er nervesystemet i det totalitæres ryggrad. Internett er en drøm, i så henseende. Bare nevner det.
God lørdag.
