Gjøkungen fra helvete

0
91

Når bør en mann skrive? Når bør han si noe?

I dag sier alle noe. Alle skriver. De kaller det å si sin mening og kaller det videre for ytringsfrihet.

Det er en stor sak i samfunnet, det å ytre seg. Og den ytringen som i særlig grad blir hegnet om er den latterlige. Den stupide, rasistiske, dumme ytringen. Se den blir vernet om som den var et lite barn. Pleid med alle rettsstatens flittige hender. Vugget av de skarpeste advokater. Det er således retten til å være idiot som er det viktigste prinsipp i dette samfunn.

Den dumme argumentasjonen mennesket til alle tider har skjermet sitt ansikt i skam over, den vil vi på død og liv beskytte. Så vokser den da.

En baby som pleies av sin omsorgsfulle moder vil vokse. Det er naturens lov. Hun vokter over babyen som en ørn. Dag for dag blir den fetere. Dens glupskhet øker, den brer om seg og får avleggere i alle kriker og kroker av huset. Til slutt er den som en grotesk forvokst gjøkunge. Et tusenhodet troll av en fugl med et nebb som sluker i seg hva det skal være. Det er gjøkungen fra helvete, og den eter bare kjøtt.

Hvordan skal den sindige kloke stemmen greie å overdøve dette skrålende monsteret av forsluken dumhet? Det er umulig fordi det er så uendelig mye lettere å være dum enn å være klok. Alle kan være stupide, men ikke alle kan være kloke. Verre blir det.

Tåpenes innflytelse er større enn den klokes fordi tåpens idioti er den ypperste salgsvare. Fordi hans tanker er som sukker for fluene. Alle vil se det, alle vil lese om det fordi alle elsker å glane inne gjennom vinduet. Stirre på det som ikke er ditt. Det er kikkeren i oss, lathansen i vår sjel, selvopptattheten, den stemmen som maler og kverner om at det er godt med luksus, godt med penger, godt med fete pølser som knepper når man tygger i dem. Har du det ikke selv kan du i det minste lese om det. Skjønnhet, cruise, vakre menn og modeller. Og det er godt med misunnelse og godt å være rasistisk. Godt å skylde på noen og ha en syndebukk. Godt å gjemme seg. Se andre lide og vite at man selv er trygg. Feigt og godt.

Så går det som det må gå. Man får til slutt et samfunn av idioti. Realityserier, sport, kjendissladder og uendelige mengder med tomme artikler og reportasjer med påfølgende kommentarer knyttet til det som intet betyr noe. Det oversømmer oss og ligger som en tykk grøt av tåke over moderlandet Norge. Fotballfruens blogg er større en hundre samfunnsviteres blogger til sammen. Dumheten appellerer til slike ting. Dumheten har nemlig ingen moral. Og mener den å ha det lodder den dypt som et tefat.

Hvorfor skal arbeidmiljøloven uthules? Hvorfor skal regjeringen selge skogen, og landbruket legges ned? Hvorfor skal kystsamfunnene utraderes fordi leveringsplikten for fisken fjernes og kvotene går til baroner som bor alle andre steder enn i ei bygd ved kysten? Fordi landet sover.

Det slumrer og dupper på sofaen forspist av sladder og fjas og pølser i brød. Og når landet sover kan tyven komme.

Han trenger ikke engang gå med maske og brekkjernet lar han bare ligge hjemme. Døren er jo åpen og den snorkende beboer hverken hører eller ser, der han ligger med flaska i handa og godtepapiret på magen. Så det er bare å spasere inn og ta hva hjertet begjærer. Sølvtøy, penger, skjøter og papirer. Gullringen på fingeren tar han også Og etterpå, når ranet er oppdaget kan tyven innvende at han sågar ble invitert inn. Hvis han i det hele blir tatt. Noe han høyst sannsynlig ikke blir. Og enda lurer du på hvorfor Jeppe drikker?

tabola

No posts to display