NASA: Pluto kan ha to is vulkaner som spyr vann-is, nitrogen, ammoniakk og metan ut på dverg planetens overflate. De potensielle vulkanene ble oppdaget nær Plutos sydpol. Vi får stadig vekk bilder og informasjon fra NASA som kommer fra bilder tatt av New Horizons sin «flyby» i juli.
NASA forskere brukt bildene for å måle fjellformasjoner; de er mange kilometer høye høye og flere titalls kilometer i bredde, og det som avslører at det trolig dreier seg om vulkaner, store åpninger hull på toppen.
«På jorda betyr det bare en ting, en vulkan,» sa Oliver Hvit, New Horizons analysesjef ved NASAs Ames Research Center.
Forskere har sett «cryovolcanoes» som dette før i hele vårt solsystem, spesielt på isete måner som Triton og Enceladus. De er akkurat som vulkaner her på jorden, men de spyr smeltet, isete materialer fremfor rykende varm magma. Disse frosne utbruddene skjer når varmen bygger seg opp inne i kjernen; vanligvis er det et resultat skyve og dra effekter mellom himmellegemer. Dette skaper friksjon og varme. Når det indre trykket er høyt nok, fungerer vulkaner som en avlastningsventil, Massen som skytes ut er flere hundre grader varmere enn den iskalde overflaten, men ikke lenge massen fryser og stivner fort.
Det er uvanlig at dette skjer på en planet og ikke en måte, årsaken her er tror NASA er at det er elementer igjen inne i planeten fra dannelsen for over 4 milliarder år siden, disse er radioaktive og nedbrytingen sørger for en geologisk aktiv verden. Det at Pluto er så liten og har en nesten like stor måne er årsaken til vulkanaktiviteten som er mest typisk for en måne.
Pluto er ikke det eneste som får forskerne til å undre. Pluto sine måner oppfører seg ganske uventet.
Pluto har en stor måne, Charon, og fire mindre måner: Styx, Nix, Kerberos, og Hydra.
Pluto og Charon faktisk bane rundt hverandre fordi de er ganske like i størrelse. De fire små månene spinner vilt rundt. Hydra, for eksempel roterer 89 ganger på en runde rundt Pluto. Spinningen til månen er også ujevn og minner mest om en full tåspissdanser. NASA mener at det har vært flere måner rundt Pluto, men at de har truffet hverandre og dannet færre måner. Takket være gravitasjons trekk både fra Pluto og Charon oppstår det rare bevegelser.
