Hvorfor neandertaler-DNA fortsatt lever i millioner av mennesker i dag

0
11

Mange av oss bærer på små biter DNA arvet fra neandertalerne – våre eldgamle menneskelige slektninger som forsvant for titusenvis av år siden. Disse genetiske sporene gir et bemerkelsesverdig innblikk i møtene mellom ulike grupper mennesker i vår fjerne fortid.

I et intervju publisert av Harvard University forklarer genetikeren David Reich hvordan denne arven ble en del av moderne menneskepopulasjoner.

Urørlige Gianni Infantino ler av oss alle

De fleste med opphav utenfor Afrika bærer rundt 2 % neandertaler-DNA – selv om både den nøyaktige mengden og hvilke biter man har arvet, varierer fra person til person.

Neandertalerne levde hovedsakelig i Europa og deler av Vest- og Sentral-Asia. Da grupper av moderne mennesker begynte å spre seg ut av Afrika, møtte de neandertalere – og fikk barn sammen. Gjennom mange generasjoner ble disse familiene en del av større befolkninger.

Blandingen ser ut til å ha skjedd særlig da moderne mennesker beveget seg gjennom Midtøsten og videre til andre regioner for mer enn 50 000 år siden. Fordi etterkommerne av disse populasjonene senere spredte seg vidt omkring, finnes neandertaleravstamning i dag hos mennesker over store deler av verden.

Mer komplisert enn som så

Mengden arvet DNA kan være lik i Europa og Øst-Asia – selv om neandertalere ofte forbindes med europeiske fossiler. Det er et hint om at oldtidens migrasjon og befolkningsblanding var mer komplisert enn en enkel historie om at én gruppe erstattet en annen.

Noen arvelige varianter påvirker biologiske trekk. Forskere har knyttet bestemte eldgamle genetiske endringer til pigmentering og visse sykdomsrisikoer. Andre eldgamle slektninger – de såkalte denisovanerne – bidro også med genetiske varianter, blant annet en som knyttes til tilpasning til høyden hos tibetanske befolkninger.

Gener avgjør ikke hvem du er

Å bære en neandertalervariant avgjør likevel ikke noens helse eller identitet. De fleste egenskaper gjenspeiler den samlede påvirkningen fra mange gener, miljøet og personlige omstendigheter. Forskerne jobber fortsatt med å finne ut hva mye av dette arvede DNA-et faktisk gjør.

Gammelt DNA har også avslørt individer med overraskende nyere blandet opphav – blant annet en person fra omtrent 40 000 år siden, hvis familietre inkluderte en neandertaler bare noen få generasjoner tidligere.

Andelen neandertaler-opphav er et gjennomsnitt gjennom genomet – ikke et mål på hvor nært noen ligner et eldgammelt menneske. Ulike mennesker bærer forskjellige fragmenter, og noen deler har forsvunnet gjennom tusenvis av generasjoner.

Puslespillet fra fortiden

Forskerne kan sammenligne moderne genomer med DNA hentet fra eldgamle bein for å rekonstruere deler av denne historien. Slike sammenligninger er kraftfulle – men de avhenger også av hvilke gamle levninger som har overlevd, og hvor disse prøvene ble funnet.

Samlet viser bevisene at menneskets historie ble formet av bevegelse, kontakt og ekteskap mellom folk. I stedet for separate grener som aldri møttes, var eldgamle menneskegrupper knyttet sammen på måter som fortsatt er synlige i genomene våre i dag.

Cristiano Ronaldo filmer med hollywood-stjerner

tabola

No posts to display