Hvis du spør folk hvor mye penger de bruker på mat er svaret nesten alltid vesentlig lavere enn det som faktisk er tilfelle. Det er flere årsaker til differansen. Alt fra psykologiske priser i butikkene som gir inntrykket av at det er billigere enn det faktisk er, impulskjøp som man glemmer etterpå og enkelt betaling med kort.

“Seeing is believing”

I “gamle dager” hvor man betalte med kontakter var bevisstheten rundt hva man faktisk betalte større. – Nå som vi kan “tappe” småbeløp, vil bevisstheten bli enda mindre.

Uansett mat spiser opp store deler av folks budsjett, derfor har vi bestemt oss for å hjelpe.

De beste rådene for å spare penger på mat

“Handlekurven er nordmenns dårlige samvittighet. Vi bruker mye mer penger på mat enn vi tror og trenger”, sier forbrukerøkonom i Nordea Elin Reitan til NRK, hun sier at matforbruket nesten alltid overrasker kundene hun skal hjelpe.

“En familie kan spare flere tusen kroner i måneden bare med litt planlegging. Det er ofte på denne utgiftsposten man kan spare mest på minst mulig tid”

Les på Helsesjefen: Jobbe om natten, det er livsfarlig

Referansebudsjett
I SIFO sin Referansebudsjettkalkulator kan man plotte inn kjønn og alder og finne ut hvor mye man kan klare seg med i måneden.

“I budsjettet for mat og drikke tar man utgangspunkt i kostholdsråd og anbefalinger om hvor mye man trenger av energi fordelt på karbohydrater, fett og proteiner, sier seniorforsker i SIFO, Gun Roos.

  • Budsjettet tar foreløpig ikke høyde for mat og drikke man kjøper på kafe eller restaurant og heller ikke alkohol.
  • Budsjettet viser at en kvinne på 20 til 50 år kan klare seg på 2.310 kroner, mens en mann i samme alder kan bruke 2.880 kroner på mat i måneden.
  • En familie på fire med mor, far og barn på 3 og 9 år skal kunne klare seg med 6.672 kroner.

Budsjettet er basert på hva folk burde spise for for å ha et sunt kosthold, ikke hva folk faktisk bruker.

Det handler mye om psykologi, det bevises gjennom at vi bruker mer penger i butikken om sommeren enn om vinteren, vi handler mer når det er godt vær og når vi er sultne eller føler oss nede.

Når du spør folk om hvor mye penger de bruker på mat tenker de på matbutikken, det de aller fleste ikke tenker over er pølsen på bensinstasjonen på vei hjem eller “dobbel latte høy på lett” på vei til jobb eller skole. – Økonomene forteller oss at du sparer ca 150 kroner om dagen hvis du heller tar med deg en termos med kaffe og smører matpakke. – Med 20 arbeidsdager i en måned utgjør det alene 3 000.

1. Ikke mye impuls ved å kjøpe mat på nett

En effektiv måte å ta bort følelse i kjøps øyeblikket er å handle på nett. Ingenting er mer følelsesløst enn å putte en liter melk i den virtuelle handlekurven. Varene koster ofte litt mer, men man kjøper bare akkurat det man har behov for.  Et par andre fordeler er at det er enklere se hva ting koster og sammenligne og hvis det oppleves som for dyrt er det ikke flaut å ta ut varer ved kassa, noe som er flaut å gjøre i en fysisk butikk. (Spør min datter på 16 🙂 )

2. Planlegg og gjør innkjøp bare en gang i uken

Det er mye, veldig mye bedre å handle stort en gang i uken og samtidig sørge for at man har basisvarer. – Ved mange småkjøp kjøper man alltid mindre forpakninger fordi man tenker at det skal brukes umiddelbart, det er også lettere å gå i en kiosk å kjøpe noe man oppdager at man mangler.

Skriv en handleliste

Sitt sammen med de du spiser med og planlegg uken, hva har dere lyst på til middag, frokost, kos etc og finn ut hva som trengs. Det føles som verdt bryderiet når du skal handle mye å sjekke priser. – Det er ikke nødvendigvis de butikkene som roper høyest som er de billigste/beste. – Dessuten kan det være hyggelig å støtte “the local punks” istedenfor NorgesGruppen, Coop eller Reitan.

En gjennomsnittsfamilie sparer ca 1000 kroner pr uke ved å planlegge og handle en gang i uken uten at det går ut over “matopplevelsen” hjemme.

“Kjøp bare det du har planlagt og gå rett til kassen. Da kommer du garantert til å spare penger uten å merke noe som helst på tilbudet i kjøleskapet”

3. Oppbevaring av mat

En ting som går ut over matbudsjettet er det fatum at vi kaster mat, noe fordi det er råttent, men også en god det fordi vi ser oss blinde på holdbarhetsdato.

Det er flere småtips som gjør at dine varer holder lenger. De fleste seter melken i døra på kjøleskapet. Det er her temperaturen varierer mest og dermed korter levetiden til det som står der. – varmen stiger så sett det som er mest sårbart, nederst i kjøleskapet.

Det er også lett å miste oversikten over det du har i fryseren, merk det du legger der og spis deg ut av fryseren et par ganger i året.

Det som ikke blir spist en dag, bør pakkes inn og kan brukes som resten i andre sammenhenger senere. Reste-tapas, i en omelett til frokost, som forrett, til kvelds etc.

5. Få gode vaner
Veldig mye handler om vaner og følelser, mange får en aha opplevelse hvis man gjennomfører en gjennomgang av forbruket. – Vi sitter alle innimellom med følelsen over hvor ble det av alle penga”.

I en hektisk hverdag bruker vi mye penger og tid på å handle , ved å planlegge og etablere gode vaner sparer du ikke bare mye penger, men du får mer tid til overs.