Solen kan ha slukt en stor steinplanet for milliarder av år siden – og sporene etter den tapte verden kan fortsatt ligge skjult dypt inne i den. Det viser en ny studie.
Forskere har tidligere foreslått at en «superjord» – en steinplanet flere ganger mer massiv enn jorden – kan ha falt ned i den unge solen.
Todd Boehly og Mark Walter selger Chelsea fordi de må
Den nye forskningen undersøker om en slik hendelse kan ha endret solens kjemiske sammensetning og indre struktur på måter som forskerne fortsatt kan påvise i dag.
Funnene er publisert i tidsskriftet Monthly Notices of the Royal Astronomical Society.
– Vår nye studie antyder at en planet flere ganger mer massiv enn jorden kan ha falt ned i den unge solen og etterlatt seg et varig kjemisk avtrykk dypt inne i den, sier hovedforsker Mutlu Yildiz, professor ved Ege University i Tyrkia.
Ideen kan bidra til å forklare to langvarige mysterier om solen.
To uløste gåter
Forskere bruker datamodeller for å forstå hvordan stjerner dannes og endres. Men standardmodellene for solen stemmer ikke helt med observasjonene av det indre. Spesielt har de problemer med å forklare hastigheten lyd beveger seg med gjennom et område like under solens ytre konveksjonssone. De strever også med å gjengi den nøyaktige dybden til denne sonen, der varmt materiale stiger opp og kjøligere materiale synker ned.
Det andre mysteriet handler om litium. Solens overflate inneholder mye mindre litium enn forskerne normalt ville forvente. Fordi litium lett ødelegges ved høye temperaturer, kan det uvanlig lave nivået avsløre noe viktig om solens tidlige historie.
Yildiz og kollegene hans lurte på om disse to gåtene kunne ha samme årsak.
Planet kan ha endret solen
Unge stjerner er omgitt av skiver av gass, støv og steinmateriale som planeter dannes fra. Materiale kan bevege seg mellom disse skivene og stjernene deres. Fordi steinplaneter har en annen kjemisk sammensetning enn den omkringliggende gassen, kan det å sluke en planet endre sammensetningen til en ung stjerne.
Forskerne brukte et dataprogram kalt MESA for å simulere solens utvikling under ulike forhold. De testet hva som ville skje hvis den unge solen absorbert ulike mengder og typer materiale. Deretter sammenlignet de resultatene med målinger av solens indre og overflatekjemi.
Modellene pekte mot et scenario der solen slukte en superjord med en masse på omtrent fem til ti ganger jordens. Dette scenariet bidro til å forklare både solens indre struktur og de lave litiumnivåene.
Beregningene antydet også at en stor steinplanet kan ha passert gjennom solens ytre lag mens den mistet relativt lite masse før den nådde dypere områder. Materialet kan derfor ha etterlatt seg et varig kjemisk og strukturelt avtrykk.
Hvorfor mangler vi superjorder?
Astronomer har lenge undret seg over hvorfor mange andre planetsystemer inneholder superjorder, mens vårt eget solsystem ikke har noen. Tidligere forskning har foreslått at slike planeter kan ha blitt dannet nærmere solen enn Merkur, før de beveget seg innover og forsvant i stjernen vår.
Den nye studien beviser ikke at dette har skjedd. Men den peker på mulige spor som forskerne kan lete etter ved hjelp av målinger av vibrasjoner som beveger seg gjennom solen.
Hvis disse forutsagte avtrykkene blir uavhengig påvist, kan de gi sterke bevis for at solsystemet vårt en gang inneholdt en stor planet som forsvant inne i solen.
Gustaf Nilsson kan tvinges tilbake til Club Brügge
