Angola er i utgangspunktet et meget rikt land med store olje og gass ressurser (nest største produsent i Afrika) og ikke minst store forekomster av diamanter. Det bor ca. 20 millioner mennesker i landet som i sin tid var senter for Portugal sin slavehandel. En borgerkrig som startet da Portugal trakk seg ut i 1975 og varte i 27 år førte til ca. 4 millioner interne flyktninger og et land med død og landminer over alt.
Det første valget i fredstid var i september 2008 og siden det har landet gradvis beveget seg i retning av demokrati og økonomisk vekst. Et hinder for utvikling og sikkerhet etter borgerkrigens slutt var høyt antall landminer, mindre geriljagrupper som ikke ønsket fred og flere millioner mennesker som ikke turte flytte hjem.
Nyhetene som kommer fra Angola nå er av en langt hyggeligere karakter enn vi er vant til, minerydding har fått opp tempo og stadig større områder og veier er rengjort og ryddet for landminer. På en pressekonferanse i Saurimo kunne leder for mineryggingsprosjektet Salador Colo fortelle at 5 432 397 kvadratmeter ble rengjort og ryddet av landminer.
Områdene som nå er ryddet er Cacolo, Dala, Muconda og Saurimo, 111 kilometer med veier er kontrollert og renset. Fangsten har vært god i det som nå omtales om «runde 2» i fjerning av landminer og eksplosiver, de har fjernet seks anti personell og anti tank landminer, 62 udetonerte eksplosiver og 902 ammunisjon av forskjellige, men grove kaliber.
Kysten av Angola er meget vakker og nesten helt uten turisme av helt naturlige årsaker, myndighetene mener at første skritt for å få i gang den delen av sin økonomi er å fjerne sporene etter lang borgerkrig og undertrykkelse.
