Vellykket og kompromissløs er viktige stikkord i dagens samfunn, hvis du viser kjærlighet, empati eller noen form for raushet blir du sett på som svak og naiv. Enten det er i privatlivet, hvor du ender opp som ensom. Eller det er i arbeidslivet, hvor du ikke gjør karriere. Eller politisk hvor du blir sett på som annerledes, hvis du mener det viktigste er menneskeverd.
I jula er det mange som er ensomme, rundt seg ser de glede og vellykkethet, sosiale medier flommer over av bildebevis på hvor bra man har det. En dansk undersøkelse nettopp gjennomført viste at personer som var uten Facebook i en uke var lykkeligere enn de som fortsatte som før. De slapp å se hvor vellykket andre var, de slapp misunnelsen og presset.
Samtidig som Norge topper listene over verdens beste land å bo i har vi et samfunn som produserer skremmende antall mennesker som er ulykkelige, ensomme og som har psykiske problemer. Det har aldri vært større kø av vellykkede mennesker inn i psykisk helsevern enn nå. Det er trolig en som ser lykkelig ut som tar plassen foran deg i køen for å få hjelp.
Vi ser at overflatekulturen knyttet til vellykkethet smitter over på barna våre, de gjennomfører audition for russebuss og har krav på seg til å bruke mye penger og tid på utseende og klær. Det er for så vidt ikke noe nytt, men nivået på kravene som stilles er høyere enn noen gang. I gjennomsnitt bruker sjekker vi mobiltelefonen hvert 6 minutt, og kvinner er verst. Mødre med trutemunn og champagneoppdatering lærer opp sine døtre til et liv med fokus på kortvarig lykke.
Undersøkelser gjort på hvorfor forhold starter og stopper viser at de aller fleste kvinner velger partner ut i fra økonomi, skal du som mann unngå å være alene må du ha økonomien i orden og da også bedre enn de menn som er tilgjengelige for din utvalgte. Erfaring viser for utrolig mange menn at å elske noen er dømt til å mislykkes, hvis du faktisk elsker hold det for deg selv, du er bare med så lenge du er mer vellykket enn naboen din.
Det er heldigvis unntak, og det er mange av dem, de er bare ikke så synlige, både kvinner og menn som er opptatt av å være venner, være der for hverandre og se akkurat deg.
Arbeidslivet er tøffere enn det trenger å være, fokuset på prestasjon gjør at vi alle må være på topp hele tide. Så viktig har det blitt i arbeidslivets førstedivisjon at ingenting er hellig lenger, det lyves om prestasjoner og utdannelse. Ikke rart egentlig, taper du på jobb taper du hjemme også. Et ekstremt konkurransedrevet arbeidsmarked skaper flere tapere enn vinnere, en vinnerkultur baserer seg på at man må være bedre enn andre, samarbeid og empati forsvinner, det samme gjør det store bildet. Samfunnet og de som arbeider idet lider.
Men også her er det heldigvis unntak, en del bedrifter og offentlige etater måler suksess i hvordan de som jobber der har det. En leder i et firma som tjener godt, men som har mange syke og misfornøyde ansatte kan best sammenlignes som en kaptein på Titanic. Til helvete på første klasse.
Elsker alle, men ingen nok
Det er en fascistisk vind som blåser over Europa, en vind som ikke tåler kjærlighet, bitre mennesker sprer sitt hat på sosiale medier, akkurat nå er det flyktninger og muslimer, for litt siden Russland og nye nytt igjen snart.
Vi ser politiske partier på ytterste høye håne de som ønsker flyktninger velkommen, de ler høyt av de som ikke vil krige og mener at det er naivt å tro at ikke bomber er det eneste som nytter. Erfaringene så langt ser de ikke ut til å få med seg, ingenting avler mer vold enn akkurat vold. Det politiske klima er nå av en slik karakter at selv ikke rasshøl som Donald Trump og Tybring Gjedde blir stoppet. Rasister og menneskehatere har fått en talerstol og fortsetter skrike ut sine løgner og faenskap.
Heldigvis er det motkrefter og de er sterke, enkeltmennesker setter seg på flyet i jula, reiser til Hellas, ikke for å drikke Ouzo, men for å hjelpe flyktninger i nød, det arrangeres alternativ jul for de som er vanskelig stilt, det samles inn penger og andre ting og det finnes mange varme hender. Det er ikke de som er naive eller dumme, det er de som er modige og som fortjener alt godt.
Det er forskjell på å være alene og å være ensom, det er fullt mulig å være ensom i et forhold med mange mennesker rundt seg. Det er også fullt mulig å bo alene og oppleve frihet, vennskap og intimitet.
Samtidig som Norge topper listene over verdens beste land å bo i har vi et samfunn som produserer skremmende antall mennesker som er ulykkelige, ensomme og som har psykiske problemer. Det er flere ulykkelige mennesker her enn de fleste andre land i Europa og Amerika.
Nesten halvparten av alle unge og gamle opplyser at de er ensomme, dette har fått helseminister Bent Høie til å slå alarm tidligere i år og sier at ensomhet er farligere enn røyking. Det ser ikke ut som alarmen har virket, det er like mye ensomhet, kanskje enda mer. Ensomhet må tas på alvor, fører ofte til tidlig død og sykdom.
Det er knyttet skam til å være ensom fordi de fleste som er det mener at det er deres egen feil, artikler i dagbladet og andre tabloider har et ekstremt fokus på å lykkes, sex og serier om hvordan menn som ikke har kvinner er tapere. Er du ensom er det fordi du er en taper og ikke har klart å tilpasse deg samfunnets spilleregler.
Det ekstreme fokuset på lykke i sosiale medier hjelper heller ikke, ligger du alene om natten og ikke får sove med facebook på sengen ser du alle dine venner, som du ikke møter oppdatere sine lykkeligste stunder og gir inntrykket av å være vellykket. «Å være ensom gir større fare for psykiske helseutfordringer, og har faktisk innvirkning på den somatiske helsen – som hjerte- og karsykdommer, diabetes og andre livsstilsykdommer.
Dette har sammenheng med at personene det er snakk om, ofte er mindre aktive og har en mer usunn livsstil» forklarte Høie da alarmen gikk. Det beste for å bekjempe ensomhet er å møte andre mennesker, og de finnes, mange har med vilje hektet seg selv av vellykket racet og satser på lykkelige hele liv istedenfor.
Regjeringen ønsker å skape flere møteplasser, for det er slik ensomhet bekjempes, ved å møte og bli kjent med andre mennesker. Hver uke møtes en gjeng med menn på kaffebrenneriet i Asker, de har ikke har lykkes helt i livet, men der sitter de og diskuterer alt fra hvem som var Norges beste fotballspiller gjennom tidene til om buss faktisk skal kunne kjøre i kollektivfeltet. Jeg kan vedde nesten alt på at ingen av de lever i et forhold, men de har hverandre. De finnes helt sikkert over alt i hele Norge.
Venner blir utrolig viktig. «I sosiale medier treffer du mennesker med samme interesse som deg selv, uavhengig av hvor du bor. Samtidig presenterer folk et glansbilde av seg selv. Får vi inntrykket av at hele Norge baker, at alle andre har det så fantastisk og er ute på spennende ting hele tiden, kan det føre til at en opplever ensomheten enda sterkere» tror Høie.
Det er både fysisk og psykisk ensomhet, begge deler er utrolig skadelig for oss mennesker og egentlig helt unødvendig. Vår evige higen etter perfeksjon og lykke er ødeleggende for våre liv og det burde være en folkeaksjon om at man er god nok. Til deg som er ensom i jula, det virker bare som om du er den eneste i verden, de aller fleste er ikke så omkranset av lykke og venner som det ser ut til.
Et råd fra ekspertene er å gjøre noe, om så bare gå en tur og bevege seg litt, det finnes ikke et problem i verden man ikke kan gå ifra seg.
Istedenfor å bli bitter og full av hat, tenk at godhet og kjærlighet er beste middel mot å bli ensom, hvis du ser andre blir du også sett. Så overskriften i artikkelen stemmer ikke, si at du elsker, det krever at du er modig, men det er mye bedre å prøve og tape enn bare å visne bort. Viktig å ikke la fortidens tap hindre deg i dag, ta kontakt og vær modig, det holder med et lite hei.
