I mange år trodde folk at det å bli eldre automatisk betydde at man mistet mental skarphet. Glemsomhet, langsommere tankevirksomhet og dårligere konsentrasjon ble ofte oppfattet som uunngåelige deler av aldringsprosessen. Men ny forskning utfordrer nå den antakelsen og gir et langt mer håpefullt bilde av den aldrende hjernen.
En stor studie fra Center for BrainHealth ved University of Texas i Dallas tyder på at hjernen kan fortsette å utvikle seg gjennom hele livet – selv langt opp i alderdommen. Forskerne fant at voksne i alderen 19 til 94 år viste målbare forbedringer i hjerneytelsen når de over tid praktiserte enkle sunne hjernevaner. Funnene ble publisert i tidsskriftet Scientific Reports.
Bruk hjernen og ta den med på tur! – Det beste du kan gjøre er å gjøre noe, det verste er å gjære ingenting.
Studien fulgte nesten 4000 mennesker over tre år som en del av et stort forskningsprosjekt kalt The BrainHealth Project. Forskerne ønsket å undersøke om folk aktivt kunne styrke og optimalisere hjernefunksjonen sin, i stedet for bare å prøve å forebygge forfall.
Les: David Attenborough fyller 100 år: 10 ting du ikke visste om kongen av natur dokumentarer
Tradisjonelt sett har leger og forskere målt hjernehelse hovedsakelig ved å lete etter problemer som hukommelsestap, demens eller sykdom. Men forskerne bak denne studien ønsket å fokusere på noe annet: hjernens evne til å forbedre seg.
For å gjøre dette brukte de et system som kalles BrainHealth Index. Dette verktøyet måler flere områder av den totale hjernehelsen, i stedet for bare å teste for svikt. BrainHealth Index evaluerer tre hovedkategorier: klarhet, som inkluderer hukommelse, fokus, resonnering og tenkeevne; tilknytning, som måler sosiale relasjoner og følelse av mening; og emosjonell balanse, som gjenspeiler emosjonell robusthet og evnen til å håndtere stress.
Forskerne fant forbedringer på tvers av alle aldersgrupper. Eldre voksne forbedret seg like mye som yngre deltakere – noe som utfordrer tanken om at hjernehelse bare betyr noe sent i livet.
Et av de mest overraskende funnene var at deltakere med de svakeste startpoengsummene ofte forbedret seg mest. Forskerne kalte dette «lav-starter-fordelen». I stedet for å forbli fanget med dårlig hjerneytelse, gjorde mange deltakere store fremskritt over tid. Studien fant heller ingen klar grense for forbedring. Selv deltakere som allerede hadde høye hjernehelseskårer, fortsatte å forbedre seg gjennom hele studieperioden, som varte i over 1000 dager.
Deltakerne brukte nettbaserte programmer og app-baserte verktøy som inkluderte korte mentale øvelser, livsstilsveiledning, coaching og fremdriftssporing. Aktivitetene fokuserte på å styrke oppmerksomhet, problemløsning, emosjonell robusthet og sunne daglige vaner.
Viktigst av alt: Forbedringene krevde ikke ekstrem innsats. Forskerne fant at små, konsekvente vaner gjorde den største forskjellen. Folk som regelmessig brukte bare fem til femten minutter om dagen på hjerne-sunne aktiviteter, oppnådde ofte de sterkeste forbedringene. Forskere tror dette kan skyldes at hjernen responderer godt på gjentatt øvelse over tid – på samme måte som muskler responderer på regelmessig fysisk trening.
Funnene støtter den voksende ideen om nevroplastisitet, som refererer til hjernens evne til å tilpasse seg, omorganisere seg og danne nye forbindelser gjennom hele livet. Forskere trodde en gang at hjernen stort sett ble låst i voksen alder, men nyere forskning viser i økende grad at hjernen forblir fleksibel mye lenger enn tidligere antatt.
Les på Helsesjefen: Blåbær forynger hjernen – spis hver dag, så blir hjernen din yngre
Studien fremhevet også hvordan folk håndterte store livsbelastninger. Noen deltakere opplevde vanskelige situasjoner som sykdom, omsorgsoppgaver eller jobbtap i løpet av studieperioden. Forskere observerte det de beskrev som en «tilbakeeffekt». Mange deltakere brukte kognitive strategier lært gjennom programmet for å gjenopprette, opprettholde eller til og med forbedre hjerneytelsen i stressende perioder. Dette funnet tyder på at emosjonell robusthet og mental fleksibilitet kan trenes og styrkes.
Dr. Sandra Bond Chapman, en av forskningslederne, sa at samfunnet har brukt for mye tid på å vente på at hjerne-problemer skal oppstå før man handler. Hun mener at hjernehelse bør tilnærmes proaktivt snarere enn reaktivt. Chapman forklarte at mennesker har lykkes med å forlenge levetiden, men den neste utfordringen er å hjelpe folk med å opprettholde god hjernefunksjon i disse lengre livene.
Forskerne understreket også at enhver hjerne er unik. Dr. Lori Cook fra Center for BrainHealth forklarte at hjerner er like individuelle som fingeravtrykk – det er grunnen til at personlige tilnærminger kan fungere bedre enn standardprogrammer designet for alle.
Den digitale naturen til programmet kan også gjøre det lettere for et stort antall mennesker å få tilgang til hjernehelsestøtte. The BrainHealth Project har allerede utvidet seg til alle 50 amerikanske delstater og mer enn 60 land. Forskere mener at skalerbare nettbaserte verktøy kan bli en viktig folkehelsestrategi, spesielt ettersom aldrende befolkninger fortsetter å vokse over hele verden.
Studiens funn er oppløftende fordi de tyder på at folk kan ha mer kontroll over hjernehelsen enn tidligere antatt. Daglige vaner som å holde seg mentalt aktiv, opprettholde sosial tilknytning, redusere stress, lære nye ferdigheter, sove godt, trene og praktisere emosjonell robusthet – kan alle bidra til sunnere hjernefunksjon.
Likevel advarer forskerne om at flere studier er nødvendige. Forskere må fortsette å undersøke hvor lenge disse forbedringene varer, og om slike programmer direkte kan redusere demensrisiko eller forebygge kognitiv sykdom på lang sikt.
Likevel gir forskningen et kraftfullt budskap om håp. Aldring trenger ikke å bety uunngåelig mental nedgang. Med konsekvent innsats og sunne vaner kan hjernen fortsette å vokse, tilpasse seg og forbedre seg gjennom store deler av livet.
Mer helserelatert stopp finner du i Helsesjefen.
