Du er rikest i verden

0
188

Har du kr 25017 er du i den rikeste halvparten i verden, det har stort sett alle i Norge og det er ikke en uvanlig sum å få i konfirmasjon eller for den første sommerjobben. Virkeligheten rundt omkring i verden er ikke helt den samme.

Verdens rikeste 1% blir bare rikere og eier nå mer enn 48% av den globale velstanden. Er det noe historien har lært oss er at store forskjeller er skummelt, det kommer alltid en reaksjon og den er ikke spesielt hyggelig. Sosial uro og resesjon.

Den internasjonale storbanken Credit Suisse gir hvert år ut Global Wealth Report. Det nye i år er at banken sammen med rapporten kommer med en klar advarsel.  En advarsel til verdens beslutningstagere om at tiltak må settes inn for å gjøre noe med de store og økende ulikhetene i verden.   En indikator som for resesjons-varsellampene til å lyse er hvis verdiene i et samfunn øker vesentlig mer enn lønningene.

Er det plutselig dårlig samvittighet for å ha gjemt bort milliarder av kroner for beskatning som gjør at de kommer med den uvante meldingen for å være en sveitsisk bank vites ikke. Trolig ligger det bare en erkjennelse i at uten en viss balanse så krasjer alt og de som er rike vil ikke fortsette å være det hvis de får en høygaffel i magen.

Hvis du har 25017 kroner inkludert verdien av bolig er du blant den rikeste halvparten i verden. Hvis du vil være blant de 10% rikeste er summen du må ha 527 758 kroner og for å tilhøre den øverste prosenten i verden må du ha 5469492 kroner.

Har du ikke brød, spis kake

Det er femte året som Credit Suisse kommer med denne rapporten og forskjellene blir bare større, nederst på listen ser det ikke så bra ut. Den nederste halvdelen av verdens befolkning eier 1% av verdiene.  Og den nederste 10% i verden, de eier ingenting.

Til tross for disse tallene har den totale verdien i verden vokst mer enn det toppen har generert, den nederste halvdelen av verden har det også litt bedre. Og tallet er enormt, Credit Suisse har regnet ut at samlet rikdom i verden er i amerikanske dollar 263 000 000 000 000 det vil si 263 trillioner dollar.

De rikeste landene med best politisk infrastruktur og institusjoner har klart å fordele verdiøkningen bedre enn mindre utviklede land. I G7 gruppen er det bare Storbritannia som har registrert økende ulikhet i det 21.århundre. Man kan nå se effektene av finanskrisen og at lærdommen har vært heller laber i mange land.  Man ser at den positive trenden som verden så frem til finanskrisen har snudd og at kun land med fokus på arbeid har klart å holde den positive utviklingen.

Kina som har størst tettet av søkkrike mennesker klarte også i mange år å bringe millioner ut av fattigdom, dette skjer ikke i samme tempo lenger.

En erkjennelse som har begynt å snike seg inn i politiske kretser i mange land er at den viktigste faktoren for vekst i et land er å ikke ha fattige mennesker. De produserer ikke og har ikke penger å betale i skatt. Kina sin enorme vekst kommer ved at fattige er gjort produktive ikke at den økonomiske veksten har ført til færre fattige.

India som har ca. 450 000 000 ekstremt fattige mennesker som lever på 1,25 Dollar om dagen eller mindre ville ved å flytte de fattige ut av fattigdom og inn i en posisjon hvor de kan bidra blitt verdens største økonomi.

 

 

» Disse tallene gir mer bevis for at ulikheten er ekstrem og voksende, og at økonomisk oppgang etter finanskrisen har hatt en vridning i favør av de rikeste. I fattige land, betyr økende ulikhet forskjellen på om barn får sjansen til å gå på skole og syke mennesker får medisiner, » sa Oxfams leder for ulikhet Emma Seery i en kommentar til rapporten.

Vi snakker fortsatt mye om finanskrisen og da med fokus på USA, bare det siste året har rikdommen vokset med 12,3 trillioner dollar og det er omtrent det samme som landet tapte i finanskrisen. Verdiskapningen er enorm, men i USA har økt sysselsetting demmet opp for forskjellene på en mye bedre måte enn det som Europa har klart.

Likefult viser beregninger fra Credit Suisse at samlede rikdom i USA har vokst i et raskere tempo enn inntekter. Forfatterne av rapporten advarte igjen om at denne trenden kan føre til ny resesjon.

 

tabola

No posts to display