Denne uka vil mange bygg lyse blått

0
89
Foto: Diabetesforbundet

14.november er en offisiell FN-dag og bygg over hele verden lyses opp i blått. Mange legger også en blå sirkel på profilbildet sitt på Facebook. I Norge deler vi ut Diabetesforbundets forskningspris for å oppmuntre til mer diabetesforskning, for å komme nærmere svaret på diabetesgåtene.

Verdens diabetesdag ble opprettet i 1991 av International Diabetes Federation og Verdens helseorganisasjon i bekymring for den økende helsetrusselen som diabetes utgjør. Dagen ble en offisiell FN-dag i 2007.

Datoen 14. november ble valgt fordi det er fødselsdagen til Frederick Banting (1891–1941), som sammen med Charles Best (1899-1978) var sentral i oppdagelsen av insulinet i 1922.

Blått er som kjent diabetesfargen. Dette er fargen på FN-flagget og symboliserer himmelen som forener alle nasjoner.

Den blå sirkelen – unite for diabetes – er et globalt symbol på liv og helse, og at man står sammen på tvers av kulturer. Her i Norge står vi sammen for et godt liv med diabetes, og for en framtid uten. I den forbindelse deler vi ut Forskningsprisen på denne datoen, en pris laget for å oppmuntre til å forske mer på diabetesgåtene. Kontakt oss gjerne for å få nå navn på årets vinnere.

Statistikk:

I verden i dag er det over 460 millioner som har diabetes. I Norge er det over 200.000 som har diabetes type 2. I tillegg har 28.000 diabetes type 1. Ny statistikk fra Barnediabetesregisteret viser at rekordmange barn fikk diabetestype 1 i fjor: ett hver dag.

Hver dag får også 34 nye mennesker diabetes type 2. I tillegg er det mellom 100.000 og 200.000 som ikke vet at de har diabetes type 2.

Historisk tilbakeblikk (Diabetesforbundet er 70 år i år):

  • Første behandling med insulin startet i 1923. Da var sprøytene av glass, med stålspisser, og måtte kokes og slipes mellom hver gang.
    Diabetes gikk fra å være en dødelig, til kronisk sykdom, ved oppdagelsen av insulin.
  • Det gikk i måling og veiing av all mat helt til sent på 70-tallet, og sukker ble sett på som gift. Strenge og rigide kostregler måtte etter hvert vike for bedre teknologi og individuell kostveiledning:
  • Engangssprøyter av plast kom på 70-tallet. Insulinpenner- og pumper kom på 80-tallet.
    Det var også først på 80-tallet man kunne begynne å måle blodsukkeret selv hjemme.
  • I dag finnes det flere typer insulinpumper og sensorteknologi som gjør at blodsukkeret måles kontinuerlig – og behandlingen er dermed bedre individuelt tilpasset.
  • tabola

    No posts to display