Den opplyste suppegjøk.

0
289

Gunnar Norheim
I det siste har jeg forsøkt å være både intellektuellt og akademisk anlagt. Det har ikke gått så bra føler jeg. Jeg sliter med å være saklig for det første. Å kritisere på adekvate, akademiske og intellektuelle manerer betyr for eksempel at man ikke godt kan kalle folk for kronidioter, noe som jo er veldig fristende, for eksempel med tanke på utdelingen av Ibsenprisen dette året. Dessuten har jeg en veldig trang til å forklare ting, som om de jeg henvender meg til ikke har peiling på noe som helst. Jeg tror det kan slå helt galt ut. Vi har jo en veldig høyt utdannet befolkning i dette landet.

Rene Descartes. I alle tilfeller har jeg i dag tenkt en del på opplysningstiden. Den har jeg tenkt på fordi den blir ansett for å være inngangen til den moderne verden, og den moderne verden er etter mine begreper en heller tvilsom avfære. Uansett. Opplysningstiden startet sånn ca på 1700-tallet. Det som egentlig hendte da var at man begynte å tenke grundigere enn noensinne på dette med årsak og virkning. Det vil si den tanke, at det ene leder til det andre. Eller, at det som går opp, må komme ned. What comes around goes around, som det heter.

Isaac Newton. Før den tid var man ikke nødvendigvis sikker på at det som gikk opp, med nødvendighet måtte komme ned igjen. Det kunne bli fanget av Gud, engler, magi hva som helst egentlig. At en stein kom ned etter å ha blitt kastet opp i luften berodde mer på tilfeldigheter. Man hadde ikke en bevisst utviklet tanke om at slik måtte det være. Den kom ned, det kunne man se, men man hadde ikke helt sikkert bestemt seg for at det måtte være slik basta bom. At det var en lov som tilsa det. Isaac Newton het han som fant på å beskrive fenomener som når en stein faller til jorden med en helt egen lov, som da ble kalt for tyngdeloven. (Flere har sikkert hørt om den)

Steve Jobs. Med opplysningstiden ble det med andre ord ryddet opp i den galskap at saker og ting ikke hadde en fornuftig, velfundert teori under seg. Før hadde man overtroiske ideer bygget på religion og slikt. Nå ble disse feid av banen og erstattet fortrinnsvis med troen på vitenskapen om naturen. Der man før ville referert til en allmektig Gud, henviste man nå til naturlovene. I dag er denne vitenskapen vår nye Guddom. Hver dag kneler vi ydmykt foran nettbrettet eller smarttelefonen og priser Herren Gud (i Amerika) som gav oss dette sammen med den hellige ånd Internett. For alt sammen er kokt i hop av folk som sysler med vitenskap og matematikk. Og akkurat som religionene før var delt i ulike leire som f.eks kristendom og islam har vi i dag Apple og Microsoft.

Mark Zuckerberg. Kirkerommet er i vår tid erstattet av sosiale medier. Om morgenen tasser vi ydmykt inn på Facebook, og avlegger fromt dagens første hellige statusoppdatering. Her inne er vi nemlig alle disipler og deler et sterkt, nærmest sakralt felleskap med hverandre. Det er veldig strenge regler for oppførselen slik at for eksempel sex er helt forbudt å snakke om, men akkurat som i kirken florerer det med både sexforbrytere og kriminelle på de sosiale mediene. De bare gjemmer seg rundt i alle krokene, og later som de er helt vanlige. Det verste er at det er nettopp det de er. Helt vanlige.

Donald Trump. Vitenskapen i det store og hele, er først og fremst styrt av makt og penger. Akkurat som kirken før i tiden. Den handler om posisjoner og innflytelse. Det er best å være sjef. Nesten ingen i samfunnet har lyst til kun å være en ansatt. Det er fordi det følger ære og prestisje med sjefsstillingen. En sjefsstilling er omtrent som en påfuglhale. Stor og vakker. Men den sitter bare på en fordømrade fugl. Vi menn elsker forøvrig å være sjef og briske og sole oss i beundringens glans. Derfor er nesten alle sjefsstillinger i hele verden besatt av oss. De som får hjulene til å gå rundt er likevel ofte kvinnene. Tenk bare på 17 mai. Hvor mange kaker tror du det ville vært rundt om på skolene uten kvinnfolka? Ikke mange. Og hva er en nasjonaldag uten gode kaker? I andre land hvor kvinner ikke bestemmer så mye kjører de rundt med store rakettbatterier på nasjonaldagen. Takke meg til en saftig gulrotkake når jeg skal vise hvor glad jeg er i landet mitt.

Barack Obama. Etter hvert har vitenskapen blitt kjøpt opp av folk som driver butikk. Det ser man særlig i USA, som i dag er det man kan kalle for et teknokrati. Dvs. en stat som ikke er styrt av politikere, men av mennesker med ulike privatøkonomiske interesser. Presidenten sitter bare som en slags plastfigur på toppen av kaken og skriver ut krigserklæringer slik at våpenindustrien som bærer hele den amerikanske økonomien skal overleve. Man kan bli litt sprø av å tenke på det.

Adam Smith. I opplysningstiden eller deromkring var det en fyr fra Skottland som tenkte ut noe fiffig, nemlig at private økonomiske interesser kunne sees på som et eneste stort marked der vi alle handlet med hverandre. Hvis alle bare handlet i fred og fordragelighet ville det hele regulere seg selv og bli styrt, nesten som av en slags usynlig hånd. I dag er den usynlige hånden som får oss til å gå hit eller dit, erstattet av psykologisk utformet reklame. Det er så godt som umulig å vite om man gjør noe fordi man sjæl har tenkt det ut, eller fordi reklamen har overtalt oss til å kjøpe ditt eller datt, reise hit eller dit, eller mene det ene eller det andre.

Harald Stanghelle. Alle disse tingene må man snakke skikkelig saklig og seriøst om hvis man vil delta i den såkalte «samfunnsdebatten». Denne teksten for eksempel, vil sannsynligvis aldri kunne leses i Aftenposten. Til det er den alt for usaklig og tullete. Spørsmålet er hva det hjelper å være saklig og seriøs. De skjærer jo huet av hverandre nedi Midtøsten allikavel. Putin har blitt diktator, og her hjemme skal Norges nasjonale kulturminnebank Nasjonalgalleriet snart privatiseres. Jeg kan faktisk ikke se at det hjelper så mye om man skriver aldri så knusktørre artikler. Verden blir liksom ikke noe bedre selv om det vrimler av opplyste kronidioter.

Det var det. Ha en riktig fin uke alle sammen.

tabola

No posts to display