Det finnes barnehager som serverer gåselever og kongekrabbe til barna, og det finnes studenter som har et perfekt balansert kosthold og yter optimalt både i studier og sosialt. Vi har kanskje alle opplevd et fokus på kosthold da vi var barn, og med egne barn etableres det fokuset ofte igjen.
Likevel, mange klarer ikke å ha et skikkelig fokus på næringsrik mat i ungdomstida. Det er et paradoks at mens man studerer og egentlig har mest behov for god og næringsrik mat lider kostholdet under tids- og penge press. En normal studentmiddag er brød med Nugatti, s spagetti med grillkrydder og ketchup og nudler fra en pose med et bilde av en blid koreaner.
Det å spise sammen er en viktig sosial begivenhet, synes du det er kjipt å skulle lage mat for deg selv, inviter noen og la det gå på rundgang. Alle liker egentlig å spise sammen. En matopplevelse trenger ikke koste like mye som i det nevnte tilfellet I overklassebarnehagene, det er faktisk mulig både å bedre kosthold og matopplevelse og samtidig spare penger.
Vi har alle våre litt sementerte matvaner og treger et spark i rompa og litt inspirasjon for å komme i gang. Dette kan du hente hos noen av disse bøkene, de har både oppskrifter og inspirasjon til sunne og gode retter som bedrer humøret, kroppen og yteevne.
Tips fra Bokkilden Studentkokeboka
Effektiv læring krever bra mat. Det kan man få til selv på et studentbudsjett. Studenkokeboka gir både smarte triks, gode råd og 80 gode oppskrifter med bilder på rimelig, rask, god og sunn mat – som også er god hjerneføde. Are Brean (f.1965) er nevrolog, overlege ved Rikshospitalet, medisinsk redaktør i Tidsskrift for Den norske legeforening og leder i Norsk nevrologisk forening. Sverre Aurstad (f. 1954) er forlagsmann og frilans fotograf. Han har i tillegg til egne prosjekter, bidratt som fotograf til en rekke bøker og tidsskrifter.
Vi synes det er viktig at maten ikke bare er sunn, men at den også smaker og ser god ut. De tipsene våre har etter vår mening alle disse fordelene. Når en barnehage klarer å få barna til å spise kongekrabbe til lunch, burde vi også kunne inspirere deg til å raspe gulerøtter i kjøttdeigen når du lager spagetti.
Denne artikkelen gir helt enkle små råd som øker næringsinnholdet og matgleden i den maten du lager på en veldig enkel måte.
Tips nummer en: Rotgrønnsaker
Bruk en rotgrønnsak du liker til å blande inn i kjøtt eller andre ting du steker/baker. Prisen på gulerøtter er lav og hvis du bytter ut deler av kjøttet i f.eks. spagettisausen med kjøttdeig så sparer du penger, smaken er veldig god og du får i deg mye sunt. Det er mange argumenter for å aktivt bruke gulerøtter i ditt daglige kosthold:
Gulerøtter er rik på vitamin a som er viktig for å hindre forkjølelse og som gjør huden glattere og friskere.
Gulerøtter har en «avgiftene» / rensende effekt og kan sies til en viss grad å kompensere for tung og usunn mat, men målet må selvsagt være å ikke spise mat som er usunn.
Gulerøtter demper betennelser i kroppen
Gulerøtter inneholder nesten ingen kalorier og er fiberrik. Med andre ord, de er både slankende og opprettholder metthetsfølelse over tid.
Bruk gjerne kålrabi på samme måten.
Tips fra Bokkilden Mat med mer
Overlege, seksbarnsmor og livsnyter Berit Nordstrand viser deg hvordan deilig hverdagsmat basert på ferske råvarer kan berike ditt liv uten at du må bruke mye tid på matlaging! Boken gir deg en helt ny opplevelse av muligheter med mat. Og du kan kose deg til optimal livskvalitet gjennom små matgrep som gir stor effekt!
Berit Nordstrand omsetter medisinsk forskningslitteratur til enkle råd om hva du kan spise for å få mer energi og overskudd, glede, bedre nattesøvn, stabil trivselsvekt, bedre konsentrasjon og hukommelse, mer ro og bedre helse. Gjennom morsomme historier og praktiske tips får du en helt ny opplevelse av muligheter med mat. Nyt deilig mat som gir deg mer overskudd, rene smaker og energi – uten mer tid på matlaging!
Tips nummer to: Blomkål og brokkoli
Disse to grønnsakene er en perfekt kombinasjon for din helse. De er billige, kan tilberedes på mange måter, smaker godt og det er enkelt.
Disse to grønnsakene er ekstremt sunne og forskning viser at spist sammen reduseres sjansen for kreft betraktelig. Blomkål har hel rekke vitaminer og mineraler, som vitamin C og B-vitaminet folat, som er viktig for hjertehelse, produksjon av nye blodlegemer og forebyggelse av ryggmargsbrokk hos fostre. Årsaken til de kreftforebyggende egenskapene ligger i plantestoffene glukosinolater og tiocyanater, disse stoffene frigjøres når du tygger blomkålen,
Brokkoli er full av vitaminer, jern og kostfiber – den kan også redusere risikoen for utvikling av betennelser og ulike sykdommer.
Lag en grønnsaksform, kutt opp i passe store biter av de grønnsakene som du liker bruk godt med krydder, gjerne også hvitløk, men ikke salt og sett inn i oven med litt vann eller olje. La dette bake i ca. 30 minutter (lengre hvis du har store biter). Og så rasper du over litt ost om du vil.
Tips nummer tre: Korn
Bytt ut hvetemel, hvit pasta og hvit ris med sunne alternativer
BYGG
Dette er en undervurdert kornsort som inneholder mye fiber og som virker som en stabilisator for blodsukkeret og dermed reduserer kolesterolet. Bygg kan brukes som ris og har omtrent like lang koketid. Hvis du vil redusere koketiden kan du sette byggrynene i vann over natten. Bruk gjerne litt bygg i salaten. I stedet for hel byggryn kan du bruke couscous som nesten ikke trenger kok. Bare slå over kokende vann og la det trekke i noen minutter.
BRUN RIS
Hvit ris er laget slik at det meste av næringsstoffene og smaken er borte. Velger du den brune varianten så får du i deg mer Vitamin B, og mye mer fiber. Hvit ris har gluten, brun ris har ikke det. Folk som tviler kan koke vanlig ris og la de stå i litt vann en stund. (Gluten er lim) Det du ser da gjør at du bytter om til brun ris, naturris eller råris. Koketiden er lengre, men til gjengjeld får du en ris som både er sunn og smaker godt.
BOKHVETE
Bokhvete er full av magnesium og sink, og en rekke flavonoider som fungerer som antioksidanter og er betennelsesdempende. Fiberet gjør at bokhveten er mettende, og holder fordøyelsen i balanse. Bokhvete kan kokes som alternativ til ris, eller du kan lage grøt med den.
BULGUR
Bulgur er hvete, men en type hvete som er sunnere, og som inneholder mer magnesium, jern og B vitaminer. Den kan benyttes istedenfor ris, og couscous og smaker godt og saftig.
HAVRE
Havre har den fine egenskapen at den senker kolesterolet og stabiliserer blodsukkernivået. I tillegg forebygger havre forstoppelse. Havren er sunnest som knuste korn (de blir for harde som hele korn), og er fine å ha i müsli. Lag gjerne din egen kornblanding. Havregryn og havrekli fungerer også. Havre er glutenfri (husk imidlertid å sjekke at havren har blitt behandlet på en glutenfri mølle). Bruk havregrøt til frokost. Billig og sundt. Ha gjerne på litt fersk eller tørket frukt eller bær.
QUINOA
Quinoa er den beste proteinkilden blant korntypene nevnt her. Den inneholder nemlig en av de essensielle aminosyrene vi MÅ spise, siden kroppen ikke klarer Å danne den selv. I tillegg er quinoa glutenfri, og full av jern, magnesium, fosfor og kopper. Kok quinoa og spis det i stedet for ris, eller bland i salaten. Quinoa er imidlertid foreløpig et ganske dyrt produkt.
AMARANT
Så til slutt et lite tips til en for oss ny frø type, test den ut når du har anledning.
PS! Du trenger ikke skygge helt unna hveten, men velg i så fall produkter laget av fullkornshvete, som fullkornspasta, fullkornscouscous, og grove fullkornsbrød.
