For en uke siden fikk en mann i midten av 50 årene med Parkinsons føtale hjerneceller injisert i hjernen. (Hjerneceller fra et foster) Han er den første personen på nesten 20 som blir behandlet på denne måten. Han vil gjenvinne full kontroll over sine bevegelser i omtrent fem år.
«Det ser ut til å gå bra,» sier Roger Barker ved University of Cambridge, som leder det internasjonale teamet som gjenopplivet prosedyren.
Behandlingen ble utviklet for 28 år siden i Sverige, men to studier i USA rapporterte ingen signifikant fordel i løpet av de to første årene etter injeksjoner, og prosedyren ble forlatt til fordel for dype hjernestimulerings behandlinger.
Det er to årsaker til at behandlingen stoppet, den første var at studiene viste at det ikke var noen fordel av behandlingen. En veldig god grunn, men problemet var at fordelene av behandlingen kom etter at studien var ferdig. De føtale cellene bruker lang tid, opptil flere år før de kobler seg riktig. Mange av de som deltok, både svensker og nordamerikanere fikk dramatisk forbedret motorikk, tre år eller mer, etter at implantatene var satt inn. «I de beste tilfellene, førte behandlingen til at pasienter gikk tilbake til normaltilstand», sier Roger Barker.
Den andre årsaken er de forvanskede forhold som denne typen forskning fikk, spesielt i USA. Stamcelleforskning ble forbudt og nødvendig forskning rundt stamceller som hele tiden var tenkt til å overta for føtale celler ble ikke gjennomført.
Behandling i dag for Parkinsons kan best sammenlignes med narkotika, dette fordi sykdommen fører til lav produksjon av dopamin, dette må kompenseres. Lave nivåer av dopamin fører til ukontrollerte bevegelser.
«Faktisk produserte de nye cellene så mye dopamin at mange pasienter kunne slutte å ta sin Parkinsons narkotikaen. «Utsiktene til ikke å måtte ta medisiner for Parkinsons er fantastisk,» sier James Beck av Parkinsons sykdom Foundation i USA.
Mannen som ble behandlet ved Addenbrooke Hospital i Cambridge 18. mai ikke fikk en full behandling, fordi laget hadde bare nok celler til å behandle den ene halvdelen av hjernen hans.
Transplantasjon avhenger av føtale celle donasjoner fra kvinner som avsluttes svangerskap, så forskerne vet ikke når cellene er sannsynlig å være tilgjengelig. Det tar cellene fra minst tre fostre å behandle hver halvdel av hjernen, og fire tidligere forsøk på å behandle den samme mann måtte bli stoppet på grunn av manglende celler.
Barker håper å behandle den andre halvparten av mannens hjerne snart. «Vi forventer at hvis vi gjør begge sider, vil han se en forbedring i rundt seks måneder til et år», sier Barker. Men maksimal effekt er spådd til å skje i 3-5 års tid, og skal deretter opprettholdes i mer enn et tiår, sier han.
Teamet planlegger å teste behandling i ytterligere 19 personer, i en prøve delt mellom Cambridge og Sverige.
Barker ser gjenopplivingen av teknikken som et springbrett for å injisere dopaminproduserende celler laget av stamceller. Utprøving av slike behandlinger er forventet så tidlig som 2017, og Barker håper erfaringene fra dagens cellen transplantasjon vil guide dem i hvordan å bruke og vurdere stamceller når de er klare.
Skuespiller Michael J Fox har siden han selv fikk Parkinsons, arbeidet hardt med både finansiering og opplysning rundt stammecelleforskning. Han er en medvirkende årsak til et forbedret klima for dette arbeidet.
