Ingen stor overtagelse egentlig, men det er greit å få det bekreftet. Aktivitet er bra også for barn!
Barn er mindre fysisk aktive enn de pleide å være.
Globalt sett er barn mindre aktive enn tidligere, og det kan få varige konsekvenser for helsen dere. Denne inaktiviteten kommer samtidig som fedmeratene øker – én av ti barn og unge lever nå med fedme. Økt stillesittende tid, stress, dårligere matkvalitet og lavere deltakelse i idrett er alle medvirkende årsaker.
Den gode nyheten er at forståelsen av hva som gjør barn mindre aktive, også gir muligheter til å oppmuntre dem til å bevege seg mer – noe som vil gagne dem både nå og i fremtiden. Faktisk tyder stadig mer forskning på at det finnes praktiske og effektive måter å gjøre dette på, som samtidig styrker barnas fysiske og kognitive helse.
Les: Stephen Colberts hemmelige YouTube-kanal: 269.000 abonnenter på én video
60 minutter om dagen
Ifølge anbefalingene bør barn ha 60 minutter fysisk aktivitet hver dag. Mange oppfyller dessverre dette målet.
Det kan få varige effekter, fordi fysisk inaktivitet i barndommen henger sammen med lavere aktivitetsnivå i voksen alder. Barn som er mer fysisk aktive, er også mer tilbøyelige til å være aktive som voksne.
Idrett på skolen gir bedre helse i alderdommen
En langtidsstudie som fulgte 712 veteraner fra andre verdenskrig i 50 år, fant at deltakelse i idrett på videregående var den sterkeste prediktoren for bedre helse som 70-åring – i tillegg til at man var mer fysisk aktiv i eldre år. De som drev med sport, hadde også færre legebesøk.
Tallrike studier viser lignende effekter. Trening i barndommen er også knyttet til bedre langsiktig helse. De som deltar i ungdomsidrett, har lavere kroppsmasseindeks (BMI), mindre midjeomkrets, bedre mental helse, bedre utdanningsprestasjoner og bedre kognitiv ytelse.
Trening styrker hjernen
Fysisk trening gagner også barn her og nå, sier Nicole Logan, førsteamanuensis i kinesiologi ved University of Rhode Island i USA.
– Det forbedrer kroppssammensetningen, men det forbedrer og opprettholder også positive kognitive funksjoner etter hvert som barn utvikler seg gjennom ungdomsårene, forklarer hun.
– Jo mer fysisk aktivitet vi gjør, desto bedre kardiovaskulær form får vi – og det er bra for hjernen vår også.
Etterskoleprogram ga bedre kognisjon
Logan og kolleger gjennomførte et ni måneder langt treningsprogram etter skoletid. De fant at barn med fedme fikk bedre kognitive resultater enn de som ikke deltok i programmet. Aktivitetene fant sted etter skoletid og inkluderte moderate til høye aktiviteter fem dager i uken.
Intervensjonen viste seg også å redusere kroppsfettet hos barna. Det er én av grunnene til at kognisjonen ble bedre, forklarer Logan. Fett lagret rundt vitale organer kan føre til betennelse – som igjen er knyttet til dårligere kognitiv funksjon.
Aerob form og fysisk aktivitet har på sin side blitt koblet til bedre nøyaktighet på komplekse oppgaver, bedre reaksjonstid og forbedret hemmende kontroll – som hjelper barn å motstå impulsive reaksjoner og derfor er nøkkelen til konsentrasjon.
60 minutter bevegelse i skolen hver dag
Logan foreslår at skolene bør innføre 60 minutters bevegelse per dag. Det vil fjerne byrden for foreldre med å legge til rette for idrettsdeltakelse – som kan være både kostbart og tidkrevende.
Ikke bare organisert idrett som teller
Å øke fysisk aktivitet trenger heller ikke å bety strukturerte idretter. I en studie i Massachusetts i USA førte økte muligheter for fysisk aktivitet før, under og etter skoletid – kombinert med bedre tilgang til sunn mat – til lavere BMI blant barneskolebarn. Omtrent en fjerdedel av disse barna hadde ikke deltatt i noen idrett året før studien.
– Det handlet ikke om trening, men om å sitte mindre
Skolebaserte tiltak har også vist lovende resultater. En ny studie oppfordret lærere ved 30 britiske skoler til å redusere stillesittende tid. Blant barna som deltok, ble det registrert en nedgang på åtte prosent i midje–hofte-forhold (et mål på magefett) og en økning på ti prosent i idrettsdeltakelse.
Lærerne ble oppfordret til å be barna reise seg når de svarte på spørsmål, og til å bevege seg mer rundt i klasserommet enn vanlig.
– Det handlet ikke om trening, men om å sitte mindre, sier Flaminia Ronca fra University College Londons idrettsinstitutt, som er hovedforfatter av studien.
Siden barna sitter store deler av skoledagen, kan kreative måter å legge til bevegelse på forbedre helsen, sier hun.
Bedre kognisjon med bare én halvtimes aktivitetsøkt
Det er uklart om denne typen intervensjon har langsiktige effekter, men Ronca sier at tidlig etablering av sunne vaner kan gi varige fordeler. I tråd med andre studier antyder Roncas forskning også at jo mer aktive barna var, desto raskere reagerte de på kognitive oppgaver som involverte oppmerksomhet og hemmende kontroll.
Oppfølgingsforskning fant at én enkelt halvtimes fysisk aktivitetsøkt også forbedret barnas prestasjoner på kognitive oppgaver.
Foreldrestøtte øker deltakelsen
Siden fysisk aktivitet ofte avtar i ungdomsårene – spesielt for jenter – kan foreldrestøtte øke deltakelsen. En undersøkelse i USA viste at jenter hvis foreldre oppmuntret dem og hjalp dem med å finne aktivitetsmuligheter, i større grad fortsatte med idrett.
Barn lærer også av de voksne rundt seg. Forskning viser at barn er mer tilbøyelige til å være fysisk aktive hvis foreldrene også er aktive – og særlig hvis foreldrene trener sammen med barna. Det kan være så enkelt som en sykkeltur i den lokale parken eller en kort joggetur sammen.
Selvtillit og valgfrihet
En annen måte å øke fysisk aktivitet på er å se på hvordan barn føler seg når de beveger seg.
Michaela James fra Swansea Universitys medisinske fakultet i Storbritannia har funnet ut at når barn føler seg trygge og kompetente i bevegelse, øker det trivselen deres. Mange skoler fokuserer sterkt på strukturerte fysiske aktiviteter, noe som kan få noen barn til å føle seg utenfor – og kan påvirke selvtilliten deres negativt.
Å gi barna flere valgmuligheter i hvilke aktiviteter de gjør, kan være livsendrende, sier hun.
– Det kan virke kaotisk å overlate makten til unge mennesker og bare si «følg med». Men jeg tror det spiller en enorm rolle i å oppdra snille og medfølende mennesker.
Fri lek og kreative lekeplasser
Å øke ustrukturert lek bør også være enkelt å gjennomføre: oppmuntre til aktive bevegelsespauser og sørg for at friminuttene ikke fjernes som straff – noe enkelte skoler dessverre bruker som atferdsintervensjon.
Å designe lekeplasser mer kreativt for å oppmuntre til fri lek – med gjenstander som kasser, dekk eller trepaller – kan også bidra til å øke aktivitetsnivået.
– All bevegelse er verdifull
Og viktigst av alt: Vi må erkjenne at all bevegelse er verdifull, sier James – enten det er å klatre i et tre, løpe rundt på en lekeplass eller leke sisten.
– Det handler om å verdsette det barna selv ønsker å kunne gjøre, avslutter hun.
Klubbvalg etter Manchester United gir Christian Eriksen en gedigen nedtur
