Ny nasjonal luftfartsstrategi: Regjeringen ønsker å ta grep for å ivareta og utvikle norsk luftfart

0
12
Foto: iStock

– Luftfarten er viktig for folk i et langstrakt land som Norge, og den er viktig for næringslivet for å kunne skape muligheter i hele landet. Regjeringen vil ha på plass rammevilkår som bidrar til å ivareta og utvikle norsk luftfart i fremtiden, sier samferdselsminister Jon-Ivar Nygård.

I dag la han frem stortingsmeldingen «Bærekraftig og sikker luftfart – nasjonal luftfartsstrategi».

– En bærekraftig og sikker luftfart handler om at vi både skal ta vare på klima og miljø, de ansatte som jobber i luftfarten, passasjerene over hele landet, og at det skal være økonomisk mulig å drifte for aktørene i bransjen. Strategien tar for seg alle disse aspektene, med mål, virkemidler og tiltak, sier Nygård.

Luftfarten har vært, og er fortsatt, inne i en krevende periode. Utbruddet av koronapandemien i 2020 rammet både internasjonal og nasjonal luftfart hardt. Ettervirkningene av pandemien, krigen i Ukraina, energikrisen i Europa og økte drivstoffpriser aktualiserer behovet for å se på rammevilkårene for utviklingen av norsk luftfart. Samtidig gjør klimaendringer det nødvendig å ta grep innenfor alle sektorer, også luftfart.

– Verden er i endring, og vi er i en brytningstid. Det er derfor naturlig at Norge nå får en ny luftfartsstrategi. Jeg er glad for å kunne legge fram en grundig og gjennomtenkt strategi i dag, sier Nygård.

Strategien er organisert rundt fire hovedområder, der fellesnevneren er bærekraft. I tillegg inneholder strategien et kapittel om droner.

Et godt flyrutetilbud i hele landet
Det er et mål for regjeringen at alle deler av landet skal ha tilgang til et effektivt og geografisk tilgjengelig flyrutetilbud.

– Vi vil opprettholde og videreutvikle dagens lufthavnstruktur, bygge ny lufthavn ved Mo i Rana og fullføre lufthavnen i Bodø i tråd med eksisterende planer, sier Nygård.

For å ta vare på befolkningens reisebehov over hele landet, kjøper staten flyruter, såkalte FOT-ruter, der det ellers ikke er kommersielt grunnlag. I perioden april 2022 til mars 2023 ble det brukt omkring 900 millioner kroner til dette formålet.

– Vi jobber nå med en ny FOT-anskaffelse som skal gjelde fra 2024, og i denne vil regjeringen vurdere konkrete tiltak for å forbedre rutetilbudet og gjøre tilpasninger i lys av Hurdalsplattformen, sier samferdselsministeren.

Regjeringen er også opptatt av at Avinor skal ha rammevilkår som gjør selskapet i stand til å opprettholde og videreutvikle et fremtidsrettet desentralisert lufthavnnett. Regjeringen vil derfor videreføre Avinor-modellen med selvfinansiering og samfinansiering, samt opprettholde Avinors samfunnspålagte oppgaver.

En mer klimavennlig luftfart
Regjeringen vil jobbe for en mer klima- og miljøvennlig luftfart. På kort sikt er CO2-avgiften og deltagelse i EUs kvotesystem de viktigste virkemidlene. Videre vil regjeringen stimulere til innfasing av bærekraftig flydrivstoff gjennom blant annet omsetningskrav.

Regjeringen vil også jobbe for en utvikling av lav- og nullutslippsteknologi i luftfarten.

– Allerede i den førstkommende FOT-anskaffelsen, som skal gjelde fra 2024, vil vi se på krav om lav- og nullutslippsteknologi. Vi vil også vurdere en mulig pilotutviklingskontrakt for å fremskynde innfasingen av null- og lavutslippsfly i Norge, sier Nygård.

Gode lønns- og arbeidsvilkår
Norsk luftfart skal være sosialt bærekraftig, og flyselskapene skal ha ryddige og anstendige lønns- og arbeidsforhold.

– Jeg er opptatt av ryddige forhold innen luftfarten. Sosial bærekraft er viktig for regjeringen, og vi ønsker å få på plass tiltak for å forhindre sosial dumping gjennom tettere oppfølging av næringen, sier Nygård.

Regjeringen vil arbeide for at bruk av flygende personell på flyruter i Norge skal være underlagt norske regler så langt det er forenlig med EØS-avtalen. Blant annet skal

Luftfartstilsynet i større grad prioritere å følge med på utviklingstrekk i norsk luftfart knyttet til lønns- og arbeidsvilkår. Det skal også bli enklere for ansatte og arbeidsgivere å melde fra til Luftfartstilsynet om mulige brudd på reglene om lønns- og arbeidsforhold. Flyruteanskaffelsene skal brukes aktivt til å tydeliggjøre gjeldende lover og regler knyttet til lønns- og arbeidsvilkår, og til å bidra til at reglene overholdes og håndheves.

Økonomisk bærekraft
Regjeringen har som mål at luftfarten skal ha rammevilkår som gjør det mulig å drive lønnsomt over tid uten statlig tilskudd.

– Vi ønsker å videreføre Avinormodellen fordi den bidrar til en luftfartssektor som i stor grad er selvfinansierende. Økonomisk overskudd fra store lufthavner dekker underskudd ved Avinors små lufthavner, noe som bidrar til å opprettholde en desentralisert lufthavnstruktur. Denne strukturen har tjent landet vårt godt, og vil fortsette å gjøre det i fremtiden. Med ny teknologi på trappene tror jeg kortbanenettets gullalder ennå ikke har inntruffet, sier samferdselsministeren.

Sikker og forutsigbar dronevirksomhet
Dronevirksomhet, den nye luftfarten, har også en naturlig plass i en ny luftfartsstrategi.

– Droner kan utføre stadig nye og mer komplekse oppgaver som gir flysikkerhetsgevinster, lavere kostnader, reduserte klimautslipp og mindre støy enn tradisjonell luftfart. Vi ønsker å sikre en fortsatt bærekraftig vekst av dronevirksomheten i Norge, og vil legge til rette for en forutsigbar tilgang til luftrom. Vår posisjon som foregangsland innen dronevirksomhet skal opprettholdes, sier Nygård.

Det er avgjørende at utviklingen av dronevirksomheten skjer innenfor rammer som ivaretar nasjonal sikkerhet, særlig sett i lys av den siste tids hendelser med uønsket og ulovlig droneaktivitet. Regjeringen vil derfor nå se videre på hvordan staten kan bidra til forebygging mot og bekjempelse av ulovlig droneflygning.


For flere opplysninger – se:

tabola

No posts to display