Foto: Frode Falkenberg/ Norsk Ornitologisk Forening

Liker du småfugler kan du glede deg! Førstkommende helg er det klart for den store «Hagefugltellingen 2019»

Tellingen blir gjennomført 26. og 27. januar i hele Norden og i Norge er det Norsk Ornitologisk Forening (NOF) som er ansvarlig for tellingen. Det er 12. gang at NOF arrangerer Hagefugltellingen og de håper som vanlig på stor deltakelse.

– Vi forventer rapporter fra ca. 9 000 foringsplasser som vil involvere rundt 18 000 personer i alle aldre. Vi satser på å registrere flere fugler enn i fjor, da resultatet ble nesten 485 000 fugler, skriver NOF i en pressemelding.

Hvor er det blitt av småfuglene?

Tilstedeværelse av fugler er som regel værmessig betinget. Er det lite snø i skog og mark så finner fuglene nok mat i skogen hvor de tross alt trives best. Kommer det mye snø og kuldeperioder så trekker de inn til husene hvor de håper å finne mat.

Kjøttmeisa har vært på topp både i antall og utbredelse i alle de ti første årene med hagefugltelling. Men i fjor kom det en stor invasjon fra øst av gråsisik og ble telt opp i et antall av nesten 66 000 og vippet dermed kjøttmeisa ned til andreplass med sine 64 400. Dette vil nesten garantert ikke skje i år, da invasjon av gråsisik ofte skjer med noen års mellomrom.

På landsbasis er det alltid kjøttmeis, blåmeis og skjære i nevnte rekkefølge som er de fugleartene med størst utbredelse. Kjøttmeisa dukker opp på ca. 95 % av alle foringsplasser og er vår vanligste vinterfugl.

Store regionale forskjeller

Rogaland hadde svarttrost og rødstrupe tilstede på henholdsvis 86 % og 77 % av alle foringsplasser, mens i Hedmark, med sitt kalde og snørike innlandsklima, var tallene 6 % svarttrost og 1 % tilstedeværelse av rødstrupe. Dette viser tydelig at det ofte milde og snøfattige vestlandsklimaet gir større mangfold enn snørike og kalde innlandsområder.

Artsrikdommen avtar også betydelig fra sør mot nord. Færrest arter ved foringsplassene er det i Finnmark, men det kan skryte av å være eneste fylke som har den sjeldne lappmeisa.

Ser man på resultatene over de 12 årene tellingen har foregått så ser man at vår vanligste vinterfugl, kjøttmeisa har klar tilbakegang. Den er fortsatt så vanlig at folk ikke tenker noe videre over dette, men tallene viser de gjennomsnittlig antall kjøttmeis ved foringsplassene har gått gradvis nedover fra 11 til sju.

Gulspurv er en annen art som har hatt markert nedgang med 20 individer per foringsplass i 2012 til ni i fjor. En halvering på seks år er dramatisk, men de værmessige forhold som lite snø er en faktor vi må ta hensyn til, men arten vil følges nøye de kommende år, melder Norsk Ornitologisk forening.

Klimaet har gjennom en årrekke gått i retning av mildere og mer snøfattig vintre her til lands. Naturen påvirkes av dette og blant enkelte fuglearter ser man tydelige endringer i utbredelse, mens andre arter som normalt trekker ut av landet i økende grad velger overvintring.