tirsdag, mars 2, 2021

Modernitet og det renes tyranni

Må lese

Prior får ny logo og visuell identitet

Som landets eldste merkevare for egg og hvitt kjøtt, opplever vi at det som i utgangspunktet var...

Steven Gerrards scoringer i Champions League

Steven George Gerrard (født 30. mai 1980) er en engelsk profesjonell fotballsjef og tidligere Liverpool spiller som...

Post i butikk fyller 20 år

Mottagelsen av konseptet var heller kjølig, men nå er kundene stort sett fornøyd med Post i butikk....
Gunnar Norheimhttp://www.f7.no
Student, håndverker, kunstner

 

Sex er godt, men består også av mengder med mystiske sekreter. Uten tvil fører sex til bustete hår i vill uorden. Til og med klærne blir rotete. De ligger ofte i en haug på gulvet, noen ganger spredt ut over det hele. Man kjenner tilfeller hvor de er regelrett ødelagt. Undertøy som er flerret av osv. Strømper som har raknet. Knapper, borte vekk, forsvunnet fra skjorten. Slike ting. Folk puster helt ureglementert. Klynker, stønner og bærer seg. For ikke å snakke om sengetøyet. Om man da i det hele tatt befinner seg i en seng. Ymse fuktige substanser kan i verste fall trenge like ned i selve madrassen, og putene blir fulle av hår. Det er egentlig ikke hygienisk i det hele tatt. Men det er til gjengjeld veldig naturlig.

Fra et renslighetsperspektiv er problemet det moderne. Med det moderne kom også trangen til renslighet. Romerne var flittige på badet, og hadde såpe og alt mulig. Det heter jo ikke «romerske bad» for ingenting. Men da Romerriket tok slutt gikk det nedenom og hjem med hygienen i Europa. Etter som jeg har hørt begynte man ikke med bad og såpe før langt ut på 1700- tallet igjen. Da var opplysningstiden godt i gang. Fremveksten av det moderne er derfor en historie om hygienens renessanse. Fremdeles var folk gresselig skitne og så ikke betydningen av renslighet, for eksempel i forbindelse med sykdom og smitte.

Ignaz Semmelweis en kar fra Ungarn, så imidlertid en finurlig sammenheng. Han var lege på midten av 1800-tallet, og skulle senere fått tittelen «mødrenes frelser» fordi han oppdaget at legene ved å vaske hendene unngikk å smitte fødende kvinner med dødelige virus og bakterier. Ellers gikk jo legene bokstavelig rett fra likbenken til fødestuen. En meget uheldig kombinasjon da kvinner døde som fluer ved infeksjoner skapt av legenes bakteriebefengte fingre. Det tok imidlertid en stund før hygienens betydning slo helt igjennom. I dag vasker vi oss fordervet. Det finnes en antibakteriell spray for det meste og vi dusjer nitidig hver eneste dag, i panisk redsel for at noen skal være i stand til å fornemme så mye som et ørlite duftmolekyl av kroppen vår.

Kroppshår er også ut. Definitivt. Før holdt det å barbere seg i ansiktet, og det var stort sett menn som drev med denslags. I dag barberer kvinner seg mer enn mannen noen gang har gjort. Under armen og nedover leggene er selvsagt, men også underlivet er nå gjenstand for den mest omhyggelig omgang med høvel, eller andre remedier som på egnet måte kan fjerne de uønskede hårvekster. I pornoindustrien er skuespilleren glattbarbert. Det finnes knapt er hårstrå å se. Kvinnene er i tillegg smurt inn med olje. Det er først og fremst derfra underlivets hårløse ideal har spredt seg. Vi liker ikke hår i suppa. Det er i og for seg gode grunner til nettopp den aversjonen. Fordi det indikerer at noe er galt, når det er uønskede substanser å spore. Noe er da tilsmusset. Det er forurenset og urent.

Sex er, som vi nettopp har forstått, ikke spesielt hygienisk i sin naturlig form. Bare tenk på sexens orale elementer. Jeg sier ikke mer, da det kan skake opp sarte lesere rett før 17 mai, og det vil vi jo ikke. Kjernen i hele greia er altså det moderne. Det moderne er jo det samme som orden. Det er repetisjoner og samlebånd. Det moderne er det systematiske, det som gjentar seg og fremstår likt fra gang til gang, og for at noe skal kunne systematiseres må det kunne strømlinjeformes. Det må være orden, som sagt, og skal det perfeksjoneres bør det i siste instans også være rent. En modernistisk suppe hvor enn uforståelig den er inneholder derfor ikke hår. Derfor kan ikke pornografi, som egentlig er seksualitet i industriell innpakning, inneholde naturlige kropper.

Det er av denne grunn filosofen og sosiologen Zygmunt Baumann skrev om holocaust som en naturlig konsekvens av modernitet. Jødene var det urene i det ellers rene ariske samfunn så de måtte vekk, sammen med homoseksuelle, sigøynere, funksjonshemmede – og den nye tids kunst og musikk. Det fundamentale grepet til nazistene gikk gjennom terminologien. Det vil si, ved å snakke om, og  fremstille jødene, som noe annet enn mennesker. De var skadedyr, kryp, og uttøy. De var urene fordi de var annerledes. Ironisk nok gav nazismen uttrykk for avsky til det moderne. Det var kun et skuespill. Nazityskland var ubetinget Europas mest moderniserte land da andre verdenskrig brøt ut. At nazismen mislikte samtidens kunst og musikk var ikke på grunn av det moderne. Snarere var det fordi nazistene så på den slags kunstneriske uttrykk som urene. Samtidens kunst var, som jøder, sigøynere og homoseksuelle, et brudd på renhetsloven. Man kan si si at nazismen brukte modernitetens industrielle verktøy til å iverksette renhet i sin absolutt ytterste konsekvens.

Det moderne har fremdeles problemer med det fremmede, det som anses som urent. Kroppsdiktaturet er nevn, og vi ser det som i innvandring og flyktningeproblematikken. Norge er et uhyre velstående land, med en svært streng asylpolitikk, pakket omhyggelig inn et nådeløst renhetsideal. Det er renhetens tyranni som ulmer under overflaten. Det multikulturelle stanget hodet i såpen og den antibakterielle sprayen. De samme underliggende mekanismer fra det modernes renhetsideal, som kokte over i Tyskland. Bare en utrettelig innsats fra mennesker med sin humanisme i behold demmer opp for den fientlige mistenksomhet mot det som oppleves som fremmed blant oss. Vi ser den fremmede komme i båter over Middelhavet, men vi vil bare så ytterst nødig ha dem hit. De blir håret i suppen.

Disse tankene om oss og dem, om det rene og det urene, om det fremmede og det kjente, aldri har vi kjent det på så mange plan og i så stort et omfang som i moderne tid. Man skal bare passe seg, så man ikke selv en dag blir kostet vekk som uttøy.

- Advertisement -

Siste nytt

Prior får ny logo og visuell identitet

Som landets eldste merkevare for egg og hvitt kjøtt, opplever vi at det som i utgangspunktet var...

Steven Gerrards scoringer i Champions League

Steven George Gerrard (født 30. mai 1980) er en engelsk profesjonell fotballsjef og tidligere Liverpool spiller som er manager den skotske premiership-klubben...

Post i butikk fyller 20 år

Mottagelsen av konseptet var heller kjølig, men nå er kundene stort sett fornøyd med Post i butikk. I dag fyller det moderne...

Snart ferdig forhandlet med Storbritannia

Næringsminister Iselin Nybø hadde torsdag et møte med sin kollega Ranil Jayawardena i det britiske handelsdepartementet. Vi går nå...

Amerikanske investorer vil løfte Ipswich Town opp fra League One

Det er et historisk sus over Ipswich Town, klubben ble stiftet i 1878. De ble valgt inn i The Football League i...

More Articles Like This