En gang betød det å være mann å være voksen. Barndommen var et tilbakelagt stadium, og den ungen mannen dro til sjøs. Borte var det å leke glemsel i bringebærbuskene og få en blings av mamma. Nå gjaldt to ting – å tjene penger, og å debutere seksuelt. Å bli en mann var å gå inn i en ny rolle hvor virkeligheten ble definert på nytt. Du skulle ta ansvar. Du skulle bli noe du til da ikke hadde vært. Det hellige ritualet som skilte det gamle fra det nye var konfirmasjonen, i det minste her i landet. Da var mannen omkring 14 år.
Slike manndomsritualer har til alle tider og i alle kulturer eksistert. I vikingtiden var det kunsten å ri på en hest mens man drakk øl, og fremdeles hopper unge menn fra Vanuatu, en øygruppe i Stillehavet, ut fra urovekkende høye tårn bare med en liane rundt beina for å bevise at de har manndommens nødvendige mot. Ellers har det gått i ting som tatoveringer, dvs bli snittet opp med en skarp kniv, eller være med på jakt for første gang. Handlinger som i seg selv skulle markere den store symbolske overgangen fra det å være en gutt til å bli mann en gang i livet mellom ti og tyve år.
Det man kan si er at manndomsprøvene hverken var helt ufarlige og heller ikke spesielt behagelige. Den ungen sjøreisende fra Norge ble ikke bare sjøsyk, men pådro seg umiddelbart kjønnssykdommer. Må det være lov til å anta. Noen ganger brast lianen slik at den vordende mann i stedet fikk et opphold blant de døde, og den begersvingende viking kunne likeså gå i bakken med et smell. I en stamme i Sudan var manndomsritualet å få et par fortenner knust av en «ekspert». Det foregikk på den måten at den blivende mann fikk en tynn kniv presset inn mellom tennene hvoretter «eksperten» hurtig og kontant vred stålet rundt. Herlig. Alt i alt gikk de ulike manndomsprøvene ut på å vise at man tålte og turte noe. Kort og godt vise at man ikke var en pingle.
Så kom populærkulturen, og takk og lov for det.
I dag kan derfor en gutt bare fortsette å være en gutt i det minste til godt oppi 50-åra. Ser du en mann på litt avstand i dag, kan du aldri være sikker på alderen. Et blikk inn i den typiske sportsforretningen kan illustrere det. Der finner du nemlig allværsjakken og gortex skoa. Unisexplagg som gjør selv den barskeste mann til enn mellomting mellom ei tenåringsjente og en gutt såvidt kommet til puberteten. Etter at en voksen mann kommer ut fra en shoppingrunde på G-sport er han redusert til en vandrende pastellpalett. Alt er lyseblått, ferskenfarget, gult, lilla og hundre prosent vann og vindtett. Mannen av i dag må jo for Guds skyld ikke risikere å få så mye som en ørliten vanndråpe eller et bittelite vindpust på selv den minste lille flik av huden. Den moderne mannen tåler åpenbart ikke slikt. Da blir han forkjølet og må øyeblikkelig ha en sterk antibiotikakur.
Ellers er mannens beste venn i dag ikke hunden, men speilet. Her står han og fiffer seg opp etter alle kunstens regler slik at han kan vandre ut i samfunnet på en måte som er verdig alle reklamebildene produsert av populærkulturen. Fritiden bruker han på treningsstudio, skjønt ikke så mye nå lenger, som sykling har tatt over. Neida. Nå er det å presse på seg en kondomdress og sykle til infarktet ligger like under første hjerteklaff og banker. Men også her er beskyttelseselementene i høysetet: Hjelm, først og fremst. Helst så klumpete og stygg som mulig. Bukse med ekstra beskyttelse av de edlere deler, jakke med albuebeskyttelse, spesielle sykkelhansker, spesialsko, refleks, klokke, kilometerteller, GPS, drikkeflaske med energidrikk, samt musikk på øret. Den nye mannen er kort og godt et vandrende arsenal av signalfarget utstyr og blinkende ting som skal beskytte hans sarte og delikate legeme fra alle ytre omstendigheter som kan sette ham i fare, gjøre ham tørst, retningsvill eller på andre måter usikker på hva han egentlig holder på med. Det er så han like gjerne kunne ligget i en barnevogn med smokk i munnen.
Spørsmålet man uvergelig er nødt til å stille er jo hvilken mening det hele har. Hvor er vi egentlig på vei? La oss se litt på en vanlig dag. Først, stå opp. Skaffe seg en svær kaffelatte. Dra på kontoret. Sette seg på en myk stol. Sitte der hele dagen og fikle med et tastatur. Ta lunsj midt på dagen, spise ti ganger mer kalorier enn man egentlig behøver fordi man sitter stille hele dagen. Drikk kaffelatte igjen. Dra hjem og så spise et balansert kosthold bestående av salat, nøtter og masse annet egnet for pattedyr av arten gnager. Forbann i det stille hele måltidet, men si at det var «kjempegodt». Avslutte med en kaffelatte.
Få så litt skjenn av partneren og be om unnskyldning for noe, sammme hva det er. Finn frem Sykkelutstyret. Sykle med livet som innsats i trafikken for å vinne en mikroskopisk helsegevinst. Kom hjem. Se på tv og surf på nettet. Legge seg. Ha vondt i hodet når dama vil ha sex. Gjenta det hele neste dag. Kron uka med en tur på en sportsbutikk for å se på Sykkelutstyr. Kjøp noe pastellfarget og en ny pulsklokke.
Helgen tilbringes på hytta, som selvsagt har alle tenkelige fasiliteter. Kjør endelig helt til døra med SUV’en slik at mannekroppen får maksimal komfort og beskyttelse. Husk forresten å sette på strømmen på forhånd, slik at du ikke må hugge ved eller oppholde deg i et rom under tyve grader. Ha med masse vin og smarttelefon. Pass på så du ikke snubler i noe, og ta for all del bilder for deling på Facebook. Noen vil kanskje innvende at mannsrollen av i dag består av mer enn dette. At det ikke må være slik. Det kan være.
Det finnes heldigvis en løsning. Alternativet til alt dette er nemlig å ta en knausgård. Da kjøper du deg en barsk skinnjakke, lar skjeggstubbene gro og skriver deretter tre tusen ubeskrivelig selvmedlidende sider om din egen navlelo.
Ja, det tror jeg var alt for i dag. Ha en fin dag alle sammen.
