Filosofiske betraktninger

Vi mennesker har søkt etter sannheten i tusenvis av år. For det meste er det filosofer og teologer som har grublet på disse tingene, men vi skal ikke se bort fra at også steinaldermannen funderte en god del. Fra og med antikkens tidsalder var det altså filosofene som rådde grunnen. I løpet av middelalderen ble også religiøse tenkere med på leken. Når den moderne vitenskapen begynte å røre på seg i det som kalles opplysningstiden på 1600 og 1700-tallet begynte også de å lete etter sannheten i alle ting.

Filosofene søkte i kosmos og var opptatt av stjerner og planeter. Teologene lukket øynene, foldet hendene i fromhet og forsøkte å finne Gud på den måten, mens vitenskapens tenkere rotet rundt ute i naturen, der de studerte blomster, urinnvånere, biller og lignende for å finne ut hvordan det hele hang sammen.

I dag er filosofene litt bakpå. Teologene også.

Vitenskapen derimot er fortsatt ikke kjørt helt av lasset. For eksempel fant de jo higgs partikkel her for en liten stund siden. Flere tusen forskere hadde brukt tiår og milliarder av kroner på å finne partikkelen som i media ble omdøpt til Guds partikkel fordi den forventelig kunne fortelle hvorfor alt har en masse. Så fant de den til slutt og etter en del matematisk nøtteknekking regnet de seg frem til at partikkelen selv hadde en masse på 125 GeV/c². Jubelen sto i taket, det ble feiret og Higgs sjøl fikk nobelprisen i fysikk. De var helt henrykt over at tallet passet med teoriene deres.

På den andre siden ble det for en del år tilbake ble det laget en film som het «haikerens guide til galaksen». Basert på en hørespillserie skrevet av Douglas Adams gikk den på britisk radio på slutten av 70-tallet. Hele konseptet har blitt gjort om til både teater, TV-serie, og tegneserie og regnes i dag som en satirisk sience fiction klassiker. Seriens store spørsmål dreide seg om hva meningen med livet og alt er. Altså ikke ulikt det historiens store tenkere har syslet med. De matet verdens kraftigste datamaskin med alt som tenkes kunne, og etter mye om og men spyttet maskinen ut svaret: 42. Svaret på universets gåte var tallet 42.

Man trenger ikke ha høyere utdannelse innenfor noe som helst for å se den komiske parallellen.

Filosofien har altså gått litt ned for telling, men ut av asken har et nytt fag dukket opp, nemlig sosiologien. Sosiologien leter ikke etter sannheten. Tvert om. Den bare relativiserer alt. Sosiologisk tenkning er alle konspirasjonsteoriers mor. Ikke noe er som du tror. Samfunnet, du selv og alt som er rundt deg er styrt av underliggende strukturer, som bare sosiologen i sin dype visdom kjenner til.

Når du går til postkassen og henter avisa for eksempel, er det ikke fordi du er interessert i dagens nyheter. Det er fordi samfunnet er en konstruksjon hvor din leselyst er et resultat av din relasjon til ulike institusjoner så som skolen du gikk på, dine foreldres klassebakgrunn, din posisjon i arbeidslivet, ekteskapet ditt og hvilke forventinger kona har til deg som et opplyst menneske. At du bare liker å lese nyhetene er for sosiologen helt tullete og uten relevans.

Det man kan slå fast er at vi mennesker er veldig opptatt av å tenke, men at vi ikke har funnet svaret. (Bortsett fra sosiologene, som for sikkerhet skyld alltid lager en statistikk for å fjerne en hver tvil) Vi har våre teorier og metoder, og nå har vi også Internett, men sannheten er like bortgjemt.

Det er forresten bra for ellers ville fryktelig mange fysikere bli arbeidsledige og antagelig veldig deprimerte. Fysikken vil dø som vitenskap om de finner ut av dette med sannheten og universets tilblivelse ettersom de ikke lengre vil ha noe å lete etter.

Forskning er jo det samme som å lete, og man kan jo bare tenke seg hvor traumatisk det må være for personer som har bygget hele sitt liv rundt det å være på leting, om de plutselig bare finner sakene sine. Det er nok mange vitenskapsfolk som i så fall vil begynne både å drikke og bruke narkotika, og kanskje til og med havne på NAV. Å løse universets gåte bare for å havne på trygd, høres ikke spesielt kult ut.

Kanskje kan det være like greit å holde noen av tilværelsens gåter utenfor menneskets grådige viten. Skjønt en oppskrift på kvinner hadde kanskje ikke vært å forakte.

 

 

 

 

 

 

 

 

Tags: