En av de mest grunnleggende problemene til studenter ved høyskoler og universiteter er hvordan man skal få tid til å studere innimellom de sosiale aktivitetene. Ofte føles det som studeringen kan ta over studenttilværelsen. Her er Bokkilden.no og F7s enkle råd til hvordan du kan holde pensum under kontroll.

1. Planlegg pensumlesingen.

Det er selvsagt lettere sagt enn gjort, men når man står ovenfor et pensum som fort kommer opp i flere tusen sider er det veldig fort gjort å havne bakpå om man ikke tar det litt for litt. Planleggingen av studiene kan du dele i tre, langtidsplanlegging, ukesplanlegging og dagsplanlegging.

Langtidsplanleggingen gjør du på starten av semesteret, og den består i å fordele pensumet ut over semesteret. Kikk gjennom bøkene du skal lese og kikk på studieplanen du har fått utlevert. Prøv å la pensumlesingen holde tritt med studieplanen. Da slipper du stresset med å havne bakpå, og det er lettere å følge med i forelesningene.

Ukesplanleggingen er litt mer spesifik, her er tanken å planlegge neste ukes lesing. Finn ut når du har mulighet til å sette deg ned og lese. Sjekk med langtidsplanen din og finn ut om du ligger foran eller etter skjema. Om du en stund ut i studiet ligger stadig lenger bak langtidsplanen må du vurdere å sette av mer tid hver uke til å lesing. Om du bruker ukesplanleggingen aktivt burde du unngå å havne i bakevja. Ukesplanleggingen passer det fint å legge inn på fredagen før helgens utsvevelser begynner. På den måten slipper du å bekymre deg over neste ukes lesing.

Dagsplanleggingen gjør du etter hver leseøkt. Bruk et par minutter på å finne ut hva du skal studere neste økt og skriv det ned. Poenget er å vite hvor du skal starte neste gang slik du kommer fort igang med lesingen.

Det kan ofte lønne seg å bruke en kalender eller almanakk til planleggingen slik at det er enklere å holde seg til skjema.

2. Leseteknikk

Det finnes mange forskjellige måter å lese pensum på, og det kan lønne seg å prøve forskjellige teknikker for å finne ut hva som passer deg.

En enkel teknikk får å komme lettere inn i stoff er å ikke bare starte på side en og så gå gjennom boken side for side. Prøv i stedet å først skaffe deg en oversikt over stoffet. Les sammendrag, forord og innledninger først. Så kikker du på illustrasjonene. På denne måten får du en kort og konsis introduksjon til stoffet, og du får et inntrykk av hva hovedfokusene i teksten er. Når du så begynner å lese ordentlig gjennom stoffet vil ofte bitene lettere falle på plass når du har en viss kjennskap til helheten. Husk at alt stoff ikke blir vektlagt like mye, og prøv å identifisere de viktigste tingene. Dette kommer ofte fram i oppsummeringer, spørsmål som stilles i lærebøkene, forord og illustrasjoner. Du kan også spørre foreleserne dine om hva de vektlegger.

Så, når du begynner på en bok, bruk en time på å kikke gjennom den og få en oversikt av stoffet. Gjør det samme (men selvfølgelig på mindre tid) når du skal begynne på et nytt kapittel.

Et annet tips er å bruke tid på å tenke gjennom det du leser. Det kan du gjøre ved at du lukker boken og prøver å gjengi som best du kan det du har lest. Begynn med å gjengi kortere seksjoner, og jobb deg opp til større bolker etterhvert. Slik kan du trene opp både din egen formuleringsevne og hukommelsen din, samtidig som du gjennomgår stoffet en gang til.

Ikke vær redd for å skrive eller markere i pensumboken. Dette er enkle måter å fremheve eller forklare stoffet i boken. Ofte er det lettere å skrive notater i margen på sidene i pensumboken enn det er å skrive forklaringer i en separat notatbok. På den måten holder du stoffet samlet på et sted, og du slipper å måtte lete i notatblokka for å finne forklaringer eller referanser fra lærere eller andre kilder. For noen er også det å skrive notater fra det de har lest en effektiv måte å komprimere og gjennomgå stoffet.

3. Forelesningene

En av de mest effektive måtene å få et utbytte av forelesninger er at du stiller opp forberedt. Enten kan du legge opp studieplanleggingen din slik at du ligger litt foran forelesningene i lesningen, eller så kan du sette av litt tid før hver forelesning til å gå kjapt gjennom det forelesingen skal handle om. Selv en kjapp skumlesing av stoffet vil gi deg en fot innenfor og gjøre det lettere for deg å følge med. Om noe er vanskelig eller uklart, skriv ned et par spørsmål du vil stille foreleser, og om han ikke besvarer de i løpet av forelesningen, spør.

Underveis i forelesningene bør du gjøre notater. Om du noterer ned konsentrerer du deg mer, du husker lettere hva foreleser vektlegger og det gjør repetisjon lettere. Bruk gjerne forelesers punkter og disposisjon av stoffet. Husk å skrive tydelig og ikke skriv for mye stikkordsform. Du skal ha utbytte av notatene senere, og om de er vanskelige å forstå er mesteparten av nytten borte. Prøv å lage avsnitter slik at sidene ikke blir for tettskrevne. La det heller være litt ekstra plass til overs, så du kan skrive inn svar på sprøsmål eller legge inn referanser eller stoff fra pensum senere.

 4. Repetering

Joachim Nielsen sa det helt klart best: Alt kan repeteres. Og du bør repetere stoffet du har lest med jevne mellomrom, ikke bare like før eksamen. Vi har allerede nevnt at du bør tenke gjennom stoffet du har lest etter hver leseøkt. Dette er en form for repetering. Så bruk gjerne noen minutter etter hver leseøkt og den påfølgende refleksjonen til å gå gjennom det du har lest. Gjør gjerne det samme hver gang du avslutter et kapittel, eller seksjon av pensum. Prøv å koble det til andre deler av pensum slik at du skaper en helhet i stoffet. Jo flere ganger du repeterer, jo lettere blir det neste gang, og for hver gang vil litt mer sette seg fast.

Repetisjon kan være å lese sammendrag fra et kapittel og kikke på illustrasjonene. Eller det kan være å lese gjennom egne notater eller forelesningsnotater. Det viktigste er uansett at du ikke lar noe av pensum bli gammelt uten at du kikker over det en gang til. Det virker kanskje som mye jobb, men det trenger ikke nødvendigvis ta altfor lang tid. Og du kommer til å være takknemmelig for det når eksamenstiden nærmer seg.

Lykke til

 

Les også: Nå blir utdanning enda viktigere