Den egyptiske hæren går hardhendt frem og flyttet lokalbefolkning for å sikre landet økte inntekter fra Suez kanalen.
Egypt sliter som kjent med ekstremt dårlig økonomi, høy arbeidsledighet og fortsatt sivil uro nå flere år etter den arabiske våren. Et botemiddel er de økte inntektene større kapasitet et ekstra kjørefelt i Suez kanalen vil føre med seg.
For kort tid siden avdekket Egypts President, Abdel Fatah al-Sisi planene for å bygge en 72 kilometer langt parallelt kjørefelt for skip og kunne skryte av de enorme økonomiske fordelene dette vil ha for landet.
Men det er en bakdel, det bor folk i området og de flyttes nå helt uten kompensasjon av noe slag.
I dag er det store begrensinger i kapasiteten til kanalen og veien rundt Afrika som er eneste alternativ i å reise med skip fra Europa til Asia er fryktelig land. Det er mye venting og mye frakt tar alternative ruter over land. Suez kanalen har enveiskjøring og kun på få punkter kan skip krysse hverandre, nå med en ny 72-kilometer nytt kjørefelt, vil skip kunne møte og krysse hverandre i litt under halvparten av den 160 kilometer lange kanalen.
Ifølge Egypts største statlige nyhetsnettsted, håper Mamish leder for kanal myndighetene at den nye kanalen skal være ferdig behandlet innen et år. Men en slik rask behandlingstid skaper muligens utilsiktede konsekvenser, blant annet at folk bor der.
Ved prosjektstart holdt president Sisi en flammende tale og oppfordret alle til å delta i finansieringen av kanalen og at de ikke ville ta imot finansiering fra utlandet. Alle Egyptere som vil kan få eie aksjer i prosjektet. Prosjektet som har fått en foreløpig prislapp på nesten 30 milliarder kroner har tydelig ikke midler til å kompensere de som må flytte. Så langt har 1500 hjem i to landsbyer blitt ødelagt og ytterligere 5000 står i fare for å lide samme skjebne i løpet av kort tid.
For en uke siden startet hæren tvangsflytting av familier, en av de første, Ibrahim el-Sayed, en 25 år gammel bonde med tre små barn, har nå måttet flytte en hytte de snekret opp på et par dager.
«Vi spurte dem: Hvor skal vi gå? Dette er vårt hjem, vi må i det minste få en kompensasjon, svaret vi fikk var at hæren ikke kompenserer noen, vi fortalte at vi måtte leve på gaten, men de svarte at det ikke var deres problem. Sayed forteller dette mens en tåre renner nedover kinnet hans.
Hæren mener de hadde all rett til å kaste de ut all den tid de bodde på det som faktisk er hæren sin eiendom. Noen av de som motsatte seg flytte har blitt arrestert, men senere sluppet ut igjen, inkludert Sayeds bror som også var nabo.
Men landsbyboere sier de har bodd der i 30 år, helt siden fredsavtalen med Israel da Egypt fikk tilbake Sinai Halvøya. Og ingen har verken fortalt dem at landet var eid av Hæren eller at de måtte på noe tidspunkt flytte.
Regjeringen sier prosjektet vil tredoble kanalens inntekter.
Men ikke alle analytikere er enige i dette. Neil Davidson, senior analytiker ved Drewry, (et maritimt forsknings og konsulent firma), uttaler at nivået på bruk av kanalen er primært drevet av makroøkonomiske handels faktorer på global basis -. Dvs forhold godt utenfor Egypts grenser. » Det gjenstår også å se hvor mye Egypt vil ta betalt av skip for å kjøre igjennom og hvor effektivt de kan passere.
Når kostnadene er tjent inn, vil prosjektet ville gi varig stabilitet til Egypts skrantende økonomi, sa Sisi i sin tv tale. Inntektene fra Suez-kanalen, som totalt ca 30 milliarder kroner, er allerede en viktig kilde til utenlandsk valuta for den egyptiske økonomien. Dette er viktig nå som landet har vært herjet av tre år med politisk ustabilitet som har ødelagt landets reiselivsnæring og skremt bort vestlige investorer.
Suez-kanalen er av stor symbolsk så vel som økonomisk betydning for Egypt. Åpnet for 145 år siden, holdt som koloni inntil 1956, da Egypts daværende president og store helt, Gamal Abdel Nasser, fravristet det inn i egyptisk eierskap i en episode som fortsatt er en kilde til dyp nasjonal stolthet.
