Cathrine Alice Liberg har jobbet seg bakover tre generasjoner for å lage verket No Name Woman. Foto. Vegard Kleven / NBK.

Grafikkserien No Name Woman er Cathrine Alice Libergs forsøk på å gjenskape ansiktet til en kvinne hvis både utseende og navn er blitt glemt. 

– Alt jeg vet er at hun ble født i Kina på begynnelsen av 1900-tallet, og at hun var min oldefars konkubine, sier hun.

Den kinesiske kvinnen har ikke etterlatt seg noe som kan fortelle historien om henne. Hverken bilder eller dokumenter eksisterer.

For første gang har Cathrine Alice Liberg brukt en personlig beretning i kunsten sin – en historie om opphavet, om oldemoren. Gjennom årene har oldemoren blitt en stadig mer mytologisk skikkelse for Liberg. Som barn diktet hun opp historier om livet hennes, basert på historier om konkubiner fra kinesiske filmer og bøker.

– Sånn sett føles det mer sårbart å vise det frem, og det er stort for meg at det vises på en så profilert utstilling som Høstutstillingen, sier hun.

For å finne kvinnen hun kun har laget egne historier om, benyttet Liberg digitale midler til å overlappe portrettbilder av seg selv, moren og bestemoren, slik at de tre til sammen dannet et nytt ansikt.

– Håper var at jeg kunne jobbe meg bakover gjennom generasjonene, «invertere» den genetiske arven og rekonstruere det tapte ansiktet til vår felles mor. Ideen baserte seg på gamle kinesiske forfedreportretter. Disse ble også laget posthumt, og kunstneren måtte derfor studerer ansiktstrekkene til etterkommerne for å gjenskape ansiktet til den avdøde, forklarer Liberg.

Les: Volkswagen lanserer ny logo og nye ID.3

Følsomhet til materialet

Sett i forhold til dagens overflod av informasjon, er det tankevekkende at en bare må tre generasjoner tilbake i tid før sporene slutter, sa Gro Finne fra Norske Grafikeres fondsstyre da hun presenterte juryens begrunnelse under åpningsseremonien lørdag.

– Kunstnerens valg av teknikk viser en følsomhet til materialet, der hun med enkle grep, taktilt og poetisk, uttrykker verkets ide, sa hun.

Liberg har trykket portrettene for hånd gjennom fotogravyr – en metode som kan spores tilbake til 1820-tallet – der fotografiet etses inn i en kornet kobberplate, som så svertes inn og føres over på papir i en dyptrykkspresse.

– Ved å etse de tre ansiktene sammen i en kobberplate, forente jeg det som i utgangspunktet var binære koder på en datamaskin sammen til noe permanent og håndfast. Denne gamle analoge teknikken gav også bildene en ny form for aura og nostalgi, og lurte meg nesten til å tro at portrettene av «oldemor» var genuint historiske, sier Liberg.

– Samtidig innså jeg at jeg hadde fått henne til å ligne på en av de mange vakre skuespillerinnene jeg hadde sett på film. Portrettene gjenspeilte min forståelse av kinesisk kultur og baserte seg ikke kun på fakta, men også fantasi og populærkultur.

Les på Popidol: Legendene «The Who» tilbake med ny musikk 55 år etter debuten

Ny motivasjon og selvtillit

Norske Grafikeres Fonds grafikkpris på 50 000 kroner er blitt utdelt på Høstutstillingen hvert år siden 2015.

– Denne prisen har betydd helt ubeskrivelig mye, jeg måtte gå en lang tur langs Oslofjorden for å fordøye nyheten om jeg hadde vunnet, sier Liberg.

– Rent økonomisk betyr det at jeg lettere kan klare overgangen fra kunststudent til utøvende kunstner. Rett før jeg vant denne prisen spleiset to vennegrupper av meg på matkurver og overlevelseskurver til bursdagen min – for å hjelpe en kunstnervenn i nød. Pengene som kommer med prisen gjør at jeg nå kan tilbringe store deler av det neste halvåret i grafikkverkstedet og produsere kunst.

  • Cathrine Alice Liberg (f. 1988 i Lørenskog) bor i Oslo og har mastergrad i medium- og materialbasert kunst fra Kunsthøgskolen i Oslo. Det siste året har hun stilt ut ved blant annet Kunstplass Contemporary Art [Oslo] og 7th Guanlan International Print Biennial (Shenzhen, Kina). www.cathrineliberg.com
  • Norske Grafikeres Fonds grafikkpris ble opprettet i 2015 for å øke interessen for og utviklingen av norsk grafikk. Prisen på 50 000 kroner blir hvert år tildelt en kunstner ved Statens Kunstutstilling, Høstutstillingen som utmerker seg innenfor grafikkmediet. Norske Grafikere er en landsdekkende forening for yrkesaktive grafikere og et visningssted for samtidsgrafikk. Foreningen ble stiftet i 1919 for å gjøre grafikken kjent som egen kunstart og for å bedre kunstnernes situasjon. Årets priskomité består av Petter Buhagen, Gro Finne, og Per Kristian Nygård fra Norske Grafikere Fondsstyre.

Norske Billedkunstnere (NBK) er fagorganisasjonen for profesjonelle billedkunstnere i Norge. NBK arbeider for å ivareta billedkunstnernes faglige, ideelle, økonomiske og sosiale rettigheter og interesser. NBK arrangerer Høstutstillingen – Norges største arena for presentasjon av norsk samtidskunst, og fungerer videre som innstillingsorgan for statlige og andre stipend- og støtteordninger for billedkunstnere. Norske Billedkunstnere eier og utgir fagbladet Billedkunst.

Hvem bør vinne?

  • Opp (100%, 1 Votes)
  • Ned (0%, 0 Votes)

Total Voters: 1

Loading ... Loading ...