Hvis man skal være fryktelig ærlig hvis Catalonia blir et eget land har Spania mistet veldig mye som gjør landet spennende.

Det bor ca 7,5 millioner mennesker i Catalonia som har Barcelona som sin hovedstad. 

Catalonia har vært undertrykt av Spanske myndigheter i mer enn 300 år

Catalonias president Carles Puigdemont  ble avsatt rett etter parlamentet erklærte 27. oktober 2017 selvstendighet fra Spania. Den spanske regjeringen fikk deretter fullmakt av Spanias senat til å overta styringen av regionen. Dette er første gang artikkel 155 i Spanias grunnlov av 1978 er blitt brukt.

Sett fra Norge og spesielt fra norske turister skjønner vi ingenting av hvorfor de er så sinte, vi har fått med oss alt som er bra, ingen deler av Spania har høyere industriproduksjon, de har en fantastisk matkultur, spennende byer med arkitektur og kunst og nå har de jammen meg også Spanias beste fotballag. – Ønske om selvstendighet har levd i Catalonia lenge og i de siste par årene har det blusset opp. – Det er de rent økonomiske forholdene som går på at de ikke ønsker å betale for de sentrale myndighetenes korrupsjon. De kulturelle som går på egenverdi og stolthet for sin historie, avstanden til beslutninger og at “selvstyre” som ble gitt var alt for snevert.

Vi har blitt vitne til politivold, folkeavstemninger som har ført til opprør, politiske fanger og en galloperende nasjonalisme både hos “catalanerne” og “spanjolene”.   På gatene ser man de karakteristiske gule sløyfene og på balkongene svinger det katalanske flagget med stjernen som representer uavhengighet fra det gamle kongeriket.

Tilspisningen av konflikten har skjedd fort. I følge et studie utført av Centre d’Estudis d’Opinió, har støtten for frigjørelse fra Spania økt fra 19,4% i januar 2010, til 48% i april 2018. I tillegg stemte 90,2% av de 43% som deltok i folkeavstemning 1. oktober i fjor, for frigjørelse. En prosentandel som ifølge den katalanske ministeren, Jordi Turull, enkelt kunne ha økt til 55% dersom politiet ikke hadde beslaglagt så mange av stemmesedlene.

Catalonia har eget språk, egen kultur og identitet, men opp i gjennom historien har de mer eller mindre frivillig vært en del av et større rike. De var en del av Kongedømmet Aragón som ble etablert i 1035 og først ble til Spania i 1707. – Det er lett å glemme at Spania er et av Europas yngste demokratier, general Francisco Franco tok maken i 1939 og holdt den, samtidig som han ble stadig mer fascistisk frem til sin død i 20 november 1975.

Catalonia ønsket da å være med på det demokratiske eksperimentet i Spania. Det ble innført en viss grad av selvstyre, men ikke så mye mer enn det andre regioner hadde.

Ønske om mer selvstyre har gradvis vokst frem og aksepten for det ble også større i resten av Spania.  Mange vil si at statutten for autonomi, som i utgangspunktet skulle gi Catalonia mer kontroll over blant annet regionens egen økonomi var utgangspunktet, men det var mer et resultat av det iboende ønske om å være “herre i eget hus”.

Den nye «statutten for autonomi» (katalansk: Estatut d’Autonomia de Catalunya) ble i mai 2006 vedtatt med absolutt flertall i både under- og overhuset i det spanske parlamentariske systemet. Like fullt ble denne statutten satt under rettslig behandling og den ble mer eller mindre deaktivert av grunnlovsdomstolen i Spania, fire år etter at den hadde blitt godkjent gjennom det politiske apparatet.

Denne juridiske avgjørelsen sammenfalt med en økonomisk krise som vi også så blant annet i Italia og Hellas. – Det som omtales som finanskrisen slo ekstra dårlig ut i Spania,krisen avslørte vannstyre og korrupsjon, de aller fleste i Catalonia mente at det var bedre med løsrivelse enn å betale for andres synder.

Til tross for at folkeavstemningen 1. oktober 2017 ikke var godkjent av det spanske parlamentet og grunnlovsdomstolen hadde erklært den ulovlig, skulle dette bli dagen hvor katalanerne skulle stemme om de var for eller i mot frigjørelse fra Spania. Dagen ble imidlertid veldig annerledes en forutsatt, da politistyrkene brukte makt for å beslaglegge urnene. Da menn, kvinner, eldre og yngre holdt hender rundt stemmelokalene for å beskytte det de mente var en demokratisk prosess begynte politiet å slå løs på dem. Det hele endte med 991 skadde personer, i følge Generalitat de Catalunya.

Til tross for politivolden 1. oktober, tror jeg dråpen som fikk begeret til å renne over var da de to initiativtagere for den katalanske uavhengigheten Jordi Sánchez og Jordi Cuixart ble fengslet 16. oktober 2017. For ikke å snakke om da syv katalanske toppolitikere ble fengslet like etterpå, og ytterligere syv måtte rømme i eksil, inkludert den tidligere katalanske presidenten Carles Puigdemont. Alle har blitt anklaget for oppmuntring til opprør og risikerer opp mot 30 års fengsel.