Eventyr forteller ofte om en ond konge som bare ønsker å krig, penger og makt, men så kommer den fattige og smarte helten og redder prinsessen som er snill til tross for mange onde personer i sin familie. Kongen faller eller blir befridd for unge demoner, vår helt gifter seg med prinsessen og et nytt regime oppstår. Landet styres med rettferdighet og handel og velstand blomster.
En rettferdig konge skal bringe fred og velstand for alle, det er lett å skjønne i eventyrene, men tydeligvis veldig vanskelig å skjønne i det virkelige liv. Krigshissere, fascister og fundamentalister har vind i seilene om dagen og alle som ønsker fred blir omtalt som naive.
En leder skal gi sitt folk fred og velstand i 100 år og klarer vedkommende det ikke, det vil si gå til krig, eller sprer hat, bør vi velge noen andre. Tenk om vi som mennesker hadde kommet så langt at hvis en leder ikke var dyktig nok til å unngå krig at det var en grunn til at man måtte trekke seg. Alle ledere ville være klar over at det var oppsigelsesgrunn. Verdens militærbudsjetter vokser i så stor grad at de i seg selv er ødeleggende for velstand og utvikling. Investering i krig er i dobbel forstand døde penger, nesten alle andre måter en nasjon kan bruke penger på er bedre sett ifra et økonomisk ståsted.
Det er bare en President i USA i moderne tid som ikke har vært i krig, eller gjennomført militære operasjoner. Jimmy Carter som ble utskjelt og tapte presidentvalget for andre periode, fordi han ikke angrep Iran da de tok gisler. Tre dager etter valget ble gislene frigitt, den lange ventetiden viste seg å være den største politiske tabben til Iran etter revolusjonen. Du treffer ingen Iranere i dag som ikke mener det var en tabbe, på samme måte som USA sin invasjon i IRAK omtales som deres største tabbe gjennom tidene, til og med større enn Vietnamkrigen.
Jimmy Carter var meget bevist at vold avler vold og at han derfor gjennomførte en hel periode uten. At det skulle være en peanøtt milliarder som gjennomførte denne bragden og dermed gjorde seg fortjent til Nobels fredspris er i utgangspunktet overraskende. Mange amerikanske politiske analytikere mener det var mulig fordi han var økonomisk uavhengig av våpenindustrien.
Mye av både Donald Trump og Bernie Sanders sin oppslutning kan tilskrives samme forhold. Ingen amerikanske presidenter siden Jimmy Carter har vært uavhengig av våpenindustrien.
Hvorfor er vi i Europa så opptatt av opprustning, når systemet her er basert på offentlig finansiering av partier og lite private gaver og valgkampstøtte. Våpenindustrien må benytte mer sofistikerte teknikker her enn i USA hvor de med letthet kjøper politikere og militære ledere. Hovedargumentet er sikkerhet og vår aksept for dette argumentet øker dramatisk for hver gang vi blir utsatt for terror eller verbale trusler.
Opprustning leder til krig
Det ikke er en positiv sammenheng mellom opprustning og sikkerhet. Det er i forkant av alle store kriger gjennom historien vært en periode med opprustning. Definisjonen på galskap er å gjenta samme handling og forvente annet resultat. Mer våpen fører alltid til mer vold.
Nå er vi i en periode med opprustning og massive kampanjer for redsel, kan være en ide å tenke, hvem tjener på det. På tide å bekjempe den onde kongen og sørge for 100 år med fred og velstand.
