Det er mange årsaker til at vi kaster mat, vi har samlet de viktigste grunnene, sammen med en god del skremmende statistikk. Mens vi kaster mat hver eneste dag, finnes det ca en milliard mennesker i verden som er underernært.
Det er nesten en milliard underernærte mennesker i verden, de ville ikke sulte hvis de fikk den maten som kastes i USA, hvert eneste år kastes ca. 40 millioner tonn mat av amerikanske husholdninger, forhandlere og produsenter hvert år. I EU er det enda verre tallet er 100 millioner tonn.
Vannet som brukes til å dyrke mat som kastes er alene nok til å dekke verdens behov for vann. (ca 200 liter pr person pr dag til 9 milliarder mennesker)
Hvis man på plassen som brukes til å dyrke/produsere mat som kastes og isteden plantet et tre, ville 100% av klimagassutslippene fra fossilt brensel oppveies.
10% av rike lands klimagassutslipp kommer fra dyrking av mat som blir aldri spist.
Storbritannia, USA og Europa har nesten dobbelt så mye mat som kreves av de ernæringsmessige behovene til sine befolkninger. Halvparten av matforsyningen er blir kastet på veien mellom gården og gaffel. Europeiske land har 3 ganger mer mat enn behovet, USA har 4 ganger mer.
Vi kaster også mye, i England kaster husholdningene 20% av all mat de kjøper, i Norge er tallet 25 %
Alle verdens nesten en milliard sultne mennesker kunne løftes ut av underernæring på mindre enn en fjerdedel av maten som kastes i USA, Storbritannia og Europa.
En tredjedel av verdens hele matforsyning kan spares ved å redusere avfall – eller nok til å mate 3 milliarder mennesker; og dette vil fortsatt la nok overskudd til land for å gi sine populasjoner med 130 prosent av deres ernæringsmessige behov.
Mellom 2 og 500 ganger mer karbondioksid kan spares ved å mate matavfall til grisene fremfor å sende det for anaerob nedbrytning (den britiske regjeringens foretrukne alternativet). Men under europeiske lover fôring matavfall til grisene blir utestengt. I Japan, Sør-Korea og Taiwan, derimot, er det obligatorisk å benytte matavfall som for.
2,3 millioner tonn fisk kastes i Nord-Atlanteren og Nordsjøen hvert år; 40 til 60% av all fisk fanget i Europa er forkastet – enten fordi de er feil størrelse, art, eller på grunn av dårlig styrt europeiske kvotesystemet.
Anslagsvis 20 til 40% av britiske frukt og grønnsaker avvist selv før de når butikkene – mest fordi de ikke samsvarer med supermarkeder ‘overdrevent strenge kosmetiske standarder. Tallet er tilsvarende for importerte varer i Norge og noe lavere for norskproduserte frukt og grønnsaker.
8,3 millioner hektar land kreves for å produsere bare kjøtt og meieriprodukter kastes i britiske hjem og i amerikanske hjem, butikker og restauranter. Det er syv ganger så mye areal regnskog ødelagt i Brasil i ett år, i hovedsak for storfe beite og soyaproduksjonen å eksportere for husdyr.
Brød og andre kornprodukter kastes i britiske husholdninger alene ville vært nok til å løfte 30 millioner av verdens sultne mennesker ut av underernæring, tilsvarende kastes brød og kornprodukter i Norge for å gi mat til 400 000 mennesker.
Overført til kalorier, for hver 2 300 kalorier som høstes er det bare 1 000 kalorier som spises.
4600 kilokalorier per dag av mat er høstet for hver person på planeten; av disse, bare rundt 2000 i gjennomsnitt er spist – mer enn halvparten av den er borte på veien.
24-35% av alle matpakker kastes.
Over 100 millioner tonn mat er bortkastet årlig i EU (2014 estimat). Hvis ingenting gjøres, er matavfall ventes å stige til om lag 126 millioner tonn innen 2020.
Sløse mat er ikke bare et etisk og økonomisk problem, men det utarmer også miljøet av begrensede naturressurser.
Alle aktører i næringskjeden har en rolle å spille i å forebygge og redusere matavfall, fra de som produserer og behandler mat (bønder, matprodusenter og prosessorer) til de som lager mat tilgjengelig for forbruk (serveringsbransjen, detaljister) og til slutt forbrukere seg selv.
