Frykt ikke, F7, i samarbeid med Bokkilden.no, gir deg grunnene til at din nye bo-, by- og studietilværelse kommer til å bli en positiv opplevelse.
Oslo
Oslo er ikke en studentby i samme grad som Bergen, Trondheim eller Tromsø, på tross av at byen har flest studenter i Norge. Kanskje må du gjøre litt mer innsats enn i andre studentbyer for å komme ordentlig inn i studentlivet, rett og slett fordi studenttilbudene kan drukne litt i resten av det hovedstaden har å tilby. I tillegg er studiestedene, og deres studentforeninger, mer spredt enn i andre byer. Heldigvis er det felles samlingspunkt på Chateu Neuf på Majorstua, omtrent midt mellom de største studiestedene. Her er sjansen størst for å få kontakt på tvers av studieplass.
Om du er bekymret for at Oslofolk skal være utilnærmelige, så må du huske at Oslo er innflytterbyen fremfor noen. Nordlendinger refererer for eksempel til Oslo som Nord-Norges største by, og det er nok til en viss grad sant for andre landsdeler og. Det er med andre ord ingen grunn til å føle seg utenfor som innflytter, du tilhører allerede majoriteten. Dette betyr også at det er omtrent like sannsynlig at du møter på stereotypene fra andre byer eller land, som det er at du møter den introverte østlendingen.
Oslo er også innvandrerhovedstaden, som betyr et større utvalg av butikker med grønnsaker og frukt man ikke helt vet hvordan man skal tilberede, og ikke minst et brukbart utvalg av mat fra de fleste deler av verden. Sterkest står selvsagt kebaben, med sushi og annen asiatisk mat like bak. Byen inneholder også iallefall én svensk småby. Den såkalte «svenskeinvasjonen» konkurrerer ofte om samme jobber som studenter, så her lønner det seg å være frempå og rask ute om du vil ha en jobb.
Bergen
Byen som aller helst skulle vært hovedstad lever godt som eneste storbyalternativ til Oslo. Bergen er byen man enten elsker eller hater.
For innflyttere er det to hovedproblemer, du må være forberedt på å tolerere en høylydt og stolt lokalbefolkning, og du må være vanntett . 1 av 5 nordmenn (ifølge Infacts undersøkelse fra 2010) synes bergensdialekt er landets mest irriterende, men med en positiv innstilling vil du fort venne deg til den, kanskje får du lyst til å prøve å skarre i blant du og. Bergen er også studentbyen hvor det er viktigst å være vanntett, omtrent 2 av tre dager drypper det fra oven. Kanskje er innkjøp av paraply det viktigste tipset for innflyttere.
Men om du er innehaver av et åpent sinn, og evner å holde deg tørr, kan studieopplevelsen bli veldig god: Bergen har et rikt kultur- og uteliv og folket glad i å vise frem byen sin.
Trondheim
Trondheim er studentbyen vi har hørt mest positivt om. Studentersamfundet er legendarisk som lekeplass for festglade og kreative studenter, og det har blitt påstått at det er tett på umulig for en student å forbli singel i denne byen.
Trøndere er et utadvent og sosialt folkeslag, og påbudene om vest, bart og hockeysveis overholdes ikke like hardt som før. Men vær forberedt på at de fleste historiene du forteller, vil bli forsøkt toppet av en trønder. Forvent også en viss lokal stolthet og vennligsinnet harselas. Med «Æ e med» som motto kan studentopplevelsen bli fantastisk.
Tromsø
Som i Trondheim utgjør studentene nesten 1/6 av befolkningen, og begge blir ofte utropt som Norges beste studentbyer.
Lokalbefolkningen er like stolte av byen sin som bergenserne, om enn med noe mer selvironi. Også her kan du forvente at nordlendinger gjerne vil toppe din historie, men de venter ikke nødvendigvis til du er ferdig med din. Du vet du har tilpasset deg de lokale forholdene når du bare hever stemmen og fortsetter gjennom avbrytelsen, og oppjusterer din historie for å være sikker på å komme ut på topp.
Tromsø har også det høyeste antall utesteder per innbygger, og byens studenter benytter seg gjerne godt av tilbudet.
Sosialt fokus i starten
Det er selvsagt viktig å gi studiene mye oppmerksomhet, men i starten kan det lønne seg å ha større fokus på det sosiale. Ikke kast deg over bøkene og ignorer fadderuka, bare fordi du frykter å komme bakpå. De fleste vennskapene og klikkene dannes tidlig i studietiden, så sett av godt med tid til å være sosial i starten. Ta initiativ til å snakke med nye folk, og ikke vær redd hverken å bli med på ting du ikke har prøvd før, eller å foreslå nye aktiviteter. Studiene blir bare så morsomme som du gjør de selv.
Fadderuka er den letteste veien inn i studentlivet. Sleng deg med og prøv å huske at uken er mest om å bli kjent med dine medstudenter, det er ikke nødvendigvis en drikkekonkurranse. Og husk at du kan få en reprise om du melder deg som fadder neste år.
En annen lettvint måte å komme inn i studentmiljøet er å melde seg som frivillig i det lokale studentsamfunnet. Her møter du studenter fra andre studieretninger, og ved å engasjere deg som frivillig kan du få jobberfaring og mulighet til å dyrke nye og gamle interesser. Og du får fingeren på pulsen av studentlivet, og tilgang til en rekke arrangementer og fester du vanligvis ikke nødvendigvis hadde fått med deg.
Studentersamfundet i Trondhjem er kanskje det mest profilerte i Norge, og har et kjempeutvalg av aktiviteter for studenter.
Oslos studentsamfunn ligger på Chateu Neuf på Majorstua. Her har ivrige frivillige stor moro med å prøve å tilby byens studenter et best mulig kulturtilbud.
Studenthuset i Bergen heter det Akademiske Kvarteret og er blant annet innehaver av en av byens beste puber. Med omtrent 1500 arrangementer årlig burde det være noe for alle.
Studenthuset Driv i Tromsø har kanskje ikke samme status som i Bergen, Trondheim og Oslo, men det er likevel mye å slenge seg med på.
Bo i kollektiv?
Bofellesskap er en annen måte å komme i kontakt med folk på tvers av studieretninger.Utnytt kollektivet for det det er verdt. Om en av samboerne har bil kan dere spleise på svenskehandel. Lag mat sammen for å spare penger. Arranger fester og aktiviteter sammen. Det beste med et godt kollektiv er at det alltid er noen omkring som vil være med på noe, og du blir kjent med en videre krets med mennesker.
Men om du vil ha et velfungerende kollektiv er du avhengig av å ha et visse regler på plass. Så sett dere ned og lag noen regler for hvordan dere skal betale regninger, dele på plass og husarbeid, hva man kan låne, fester og vorspiel, støynivå og alt annet som kan skape friksjon. Om du ikke er fornøyd med kollektivet du har havnet i, se deg om etter et nytt, og velg bedre neste gang.
Det tryggeste er å ordne en kontrakt som gjelder kun deg, og en separat konto for ditt depositum. Da unngår du å bli ansvarlig om de andre i kollektivet ikke betaler. Noen utleiere vil ha en leietager som er ansvarlig for alle. Tenk deg godt om før du stiller som ansvarlig, og gjør det helst med folk du stoler på. Skriv kontrakt med hver enkelt i kollektivet, og ha deres depositum på egen konto, da kan du trekke husleia deres fra depositumskontoen om de ikke betaler for seg.
Sjekk også:
F7 og Bokkilden.nos guide til hvordan du holder matutgiftene nede
F7 og Bokkilden.nos enkle råd som gjør det lettere å studere
F7 og Bokkilden.nos guide til billige storbyferier
