Til min store overraskelse anbefaler de aller fleste analytikere SpaceX aksjen. – En aksje som de siste fem dager har gått ned med over 20 %, men likevel er verdt over 2 billioner dollar.
SpaceX har gjennomført tidenes største børsnotering – men bak de svimlende tallene skjuler det seg et bilde av overvurdering, alvorlige søksmål og en grunnleggende mangel på realisme. – Planene til verdens rikeste mann Elon Musk bryter til og med fysikkens lover ved å vinne sende datasentre ut i verdensrommet.
Les: Robin Hood som du aldri har sett ham før
Børsnoteringen i tall – og hvorfor de ikke henger sammen
SpaceX har bekreftet at aksjene i selskapet ble priset til 135 dollar per aksje. Selskapet selger over 555 millioner aksjer og forventer å henter inn 75 milliarder dollar. Dette gir selskapet en verdivurdering på svimlende 1,77 billioner dollar – langt mer enn Saudi Aramcos rekordnotering og det største noensinne. – Hele apparatet er satt i sving for å friste alle til å kjøpe aksjer, mange har latt seg friste av Elon Musk sin lovnader om at selskapet om fem år vil være verdt mer enn 10 billioner dollar. – 10 000 000 000 000 dollar –
Tar man samme verdisetting til andre selskaper kun ut i fra omsetting og ikke overskudd som er mer vanlig ville et selskap som Apple være verdt nesten 50 trillioner dollar.
Problemet? Tallene henger ikke sammen med virkeligheten. SpaceX er et selskap som tjener noe penger, men langt fra nok til å rettferdiggjøre en slik verdi. For at investeringen skal lønne seg, må SpaceX øke inntektene sine 400 ganger i løpet av de neste fire årene (basert på 1,77 billioner dollar). Det er et løfte som mangler ethvert fundament i økonomisk realisme.
Eierskapsstrukturen som skjuler tap
Det mest oppsiktsvekkende med SpaceX er at selskapet også eier xAI – et KI-selskap – og at xAI igjen eier Twitter/X. For et rakkettselskap er dette en usedvanlig merkelig konstruksjon.
Forklaringen er langt enklere enn man skulle tro: SpaceX brukes som et skjold for å skjule enorme tap i både xAI og Twitter. Ved å plassere de tapsbringende selskapene inn under SpaceX’ paraply, overføres risikoen fra de ulønnsomme enhetene til et selskap som faktisk genererer inntekter.
Resultatet er at SpaceX-aksjonærene nå indirekte eier to selskaper som blør penger – uten at dette er tydelig kommunisert til investorene.
Alvorlige søksmål: Grok, overgrepsmateriale og dypefalske bilder av mindreårige
SpaceX’ nye aksjonærer arver ikke bare et selskap med kunstig oppblåste tall. De arver også en rekke alvorlige søksmål.
Flere tenåringsjenter i California har saksøkt Elon Musk for å ha tillatt brukere å manipulere bilder og videoer av dem for å generere nakenbilder og seksualiserte innhold – uten deres samtykke. Advokatene for jentene hevder at KI-chatbotten Grok ble utviklet med denne funksjonen for å øke bruken av chatbotten og av Musks sosiale nettverk X.
Dette er langt fra første gang. Grok har også blitt avslørt for å ha generert overgrepsmateriale med barn. Elon Musk skal angivelig ha blitt advart om problemene, men valgte å avfeie bekymringene og sparket ansatte som reiste saken internt.
For SpaceX-aksjonærene betyr dette en potensiell rettslig risiko. Når SpaceX nå eier xAI og X, blir selskapet holdbart for søksmål knyttet til Groks ulovlige innhold. Dette er en risiko som investorene ikke nødvendigvis har tatt høyde for.
Overvurdering og urealistiske mål
Flere skeptikere på Wall Street har allerede begynt å stille spørsmål ved verdsettelsen. De påpeker at Elon Musk har en historie med å love langt mer enn han kan holde. Nå hevder han at SpaceX skal sende KI-datasentre i bane rundt jorden og etablere fabrikker på månen.
Problemet er at disse målene kolliderer med fysikkens lover:
- Datasentre i rommet krever enorme mengder energi – noe som i praksis betyr massive solcellepaneler som må fraktes opp i bane. Kostnadene er astronomiske.
- Datasentre produserer også enorme mengder varme – tilsvarende en atombombe. I rommet er det ekstremt vanskelig å kvitte seg med varme, og radiatorer av tilstrekkelig størrelse ville veie titusenvis av tonn.
- Å frakte alt dette ut i rommet ville være det dyreste prosjektet menneskeheten noensinne har forsøkt – mange hundre ganger dyrere enn alt annet til sammen.
Eksperter er samstemte: Dette er ikke bare urealistisk, det er fysisk umulig. Musk vet dette, men bruker likevel løftene som markedsføring for å tiltrekke seg investorer.
Elon Musks rolle – og farene for investorer
Musk har alltid levd på hype og overdrivelser. Det har ofte fungert, fordi investorer har latt seg rive med av visjonene. Men denne gangen er innsatsen langt høyere.
Kritikken mot Musk handler om tre forhold:
- Overpromising – han lover ting som umulig kan leveres.
- Prioritering av oppmerksomhet over sikkerhet – Grok-saken er et tydelig eksempel på at han har valgt å ignorere advarsler for å øke bruken av tjenestene.
- Ugjennomsiktige selskapsstrukturer – tapene i xAI og X skjules bak SpaceX’ suksess.
For nye aksjonærer betyr dette at de ikke bare kjøper seg inn i et romfartsselskap. De kjøper seg inn i et konglomerat av ulønnsomme enheter og potensielle rettssaker – alt pakket inn i et glansbilde av romfartseventyr.
Hva nå for SpaceX-aksjonærene?
SpaceX’ børsnotering er et av de mest oppblåste prosjektene i moderne tid. Det bygger på urealistiske løfter, skjulte tap og alvorlige juridiske problemer.
Investorer som hopper på denne bølgen, risikerer å sitte igjen med store tap når realitetene innhenter hypen. Fysikkens lover lar seg ikke forhandle bort, og søksmålene forsvinner ikke av seg selv.
SpaceX kan være et imponerende teknologiselskap, men verdien på 1,77 billioner dollar er en ren illusjon – skapt av en gründer som alltid har hatt en evne til å selge drømmer, men som sjelden har levert på de største løftene.
Spørsmålet er ikke om boblen sprekker, men når.
Elon Musks SpaceX gjennomførte historiens største børsnotering – men til hvilken pris for vanlige folks pensjon?
For å sette det i perspektiv: SpaceX er nå verdt mer enn alle amerikanske forsvarsentreprenører til sammen. Selskapet er verdt mer enn markedsverdiene til Coca-Cola, McDonald’s, Disney, Nike og Starbucks lagt sammen. Og det er verdt mer enn de ti største selskapene på London-børsen totalt.
Men her kommer det store spørsmålet: Hvem i all verden kjøper et selskap som taper 5 milliarder dollar i året – til den største børsnoteringen i historien?
Svaret, ifølge flere kilder, er deg.
Slik fungerer teppetrekket
La meg forklare dette på en måte som er lett å fordøye – for finansnyheter kan ofte være vanskelig å følge med på.
Ved børsnoteringen gikk SpaceX fra å være et privat selskap til å bli et selskap som er børsnotert på aksjemarkedet. Det betyr at detaljinvestorer nå kan handle aksjene på aksjemarkedet. Det høres normalt og greit ut – bortsett fra at måten dette skjedde på var litt annerledes. Og den måten omgikk visse forskrifter som mange mener er nødvendige.
Du kjenner sannsynligvis SpaceX fra rakettoppskytingene deres, men selskapet inkluderer også Starlink og Elon Musks AI-modell xAI. I fjor rapporterte disse tre selskapene et samlet tap på 5 milliarder dollar på inntekter på 18,5 milliarder dollar.
Indeksene ga opp investorbeskyttelsen
Ifølge The New York Times overbeviste SpaceX de store aksjemarkedsindeksene om å i praksis gi opp sine investorbeskyttelser. Høres det ut som en god idé? Å gi opp sikkerhetstiltak når det gjelder noe som kan påvirke millioner av mennesker?
Tradisjonelt inkluderer indekser som NASDAQ ikke selskaper før ett år etter børsnoteringen. De venter altså et år. Men i dette tilfellet skjedde ikke det. SpaceX ba indeksene om å fremskynde prosessen på deres vegne – og de forpliktet seg. De lyttet. De adlød.
Nå lister NASDAQ, blant andre indekser, selskaper som SpaceX bare én uke etter børsnoteringen. En stor sikkerhetsmekanisme er i praksis kastet ut av vinduet.
Dine pensjonspenger er utgangslikviditeten
Endringene betyr at en stor del av indeksfondene – som millioner av mennesker eier i sine pensjonsfond, pensjonsordninger og personlige porteføljer – nå er klare til å holde SpaceX-aksjer kort tid etter at selskapet ble børsnotert.
Og SpaceX har tilsynelatende innrømmet planen. Mens de fleste børsnoteringer tildeler 5 til 10 prosent av tilbudet til detaljinvestorer, rettet SpaceX seg mot hele 30 prosent.
Brett Johnson, CFO i SpaceX, sa til et rom fullt av bankfolk – på opptak – at «detaljhandel kommer til å bli en kritisk del av børsnoteringen og større enn noen børsnotering i historien». Hans begrunnelse? «Detaljhandel har vært utrolig støttende for oss og for Elon i lang tid, og vi vil sørge for at vi anerkjenner det.»
Oversatt fra bedriftsjargon: CFO-en i SpaceX sa til et rom fullt av bankfolk at historiens største børsnotering kommer til å dumpe 30 prosent av tilbudet sitt på vanlige folk – ikke fordi de hjelper med prisstabilitet eller langsiktig aksjonærjustering, men fordi de er lojale mot Elon.
Kjøperne og selgerne dukker ikke opp samtidig
Slik utfolder historien seg: Kjøperne av SpaceX blir tvunget inn tidlig. Selgerne blir låst opp senere. Aksjer flytter fra innsidere – som sitter på en lav kostnadsbase – til passive fond og detaljinvestorer, hvis pensjonskontoer absorberer dem til toppverdi.
Porteføljeforvalter George Noble sa det best: «Din 401(k) er utgangslikviditeten.»
Dette er større enn SpaceX
Dette handler om mer enn bare SpaceX. De nye reglene – eller rettere sagt mangelen på regler – kalles hurtiginnføringsregler. De vil snart gjelde for andre AI-modeller som OpenAI og Anthropic, som også er ventet å gå på børs svært snart.
NASDAQ har både nektet for de fineste detaljene i denne historien, samtidig som de har innrømmet det overordnede premisset. NASDAQ-president Nelson Griggs sa i et Bloomberg-intervju i mai at børsen hadde begynt å diskutere endringer i indeksreglene for mer enn ett år siden. Siden SpaceX, Anthropic og OpenAI var så store, sa han, var det viktig at indeksfondinvestorer ikke måtte vente med å få tilgang til dem.
S&P 500 har derimot stått fast og lovet å ikke la SpaceX komme inn i indeksen før det har gått minst ett år. Det er trolig det rette å gjøre.
En katastrofe for vanlige folk?
Dette er typen informasjon som potensielt kan påvirke investeringsbeslutningene dine. Mange mener dette er en katastrofe.
For å være helt ærlig: Det store flertallet av amerikanere har ikke engang penger til å delta i aksjemarkedet eller spare til pensjon. Det er kanskje det største problemet.
Men hvis du er heldig nok til å ha en viss formue, bidrar mange amerikanere bare penger til pensjonskontoen sin – og tenker egentlig ikke mer på det etter det. De ser ikke konstant på den eller endrer hva investeringene deres er. De er på cruise control.
Og disse regelendringene kan absolutt ødelegge porteføljen deres – uten at de har noen anelse om det.
Det store bildet: Økende ulikhet
Det større poenget er at dette henger sammen med det som har ført til enorm ulikhet i rikdom i dette landet: en konsentrasjon av all rikdom på toppen, mens resten av oss lider. Dette er avregulering. En form for avregulering som kommer til å gjøre Elon Musk til en trillionær.
Det virkelige spørsmålet er: Hvem sitter igjen med regningen?
Tallene i denne artikkelen er basert på rapportering fra The New York Times, Bloomberg og offentlige børsdokumenter.
