Sletting er en vanlig del av hverdagen. Vi sender filer til papirkurven, tømmer mapper og kvitter oss med brukerkontoer vi ikke lenger bruker. Men vet du hva som faktisk skjer når du trykker på «slett»?
Prosessen rundt sletting er ofte dårlig forklart av teknologileverandører. Mangel på åpenhet om hvordan forespørsler behandles, og fraværet av tydelig bekreftelse på at data faktisk er fjernet, er stadig tilbakevendende temaer i forskning.
Les: Paramount utsetter gigantfusjon med Warner Bros i påvente av «Antitrust» rettssak
Dette gjelder ikke bare operativsystemer. Også på sosiale medier og abonnementstjenester er slettemekanismene ofte like uklare. Slike misforståelser kan få alvorlige konsekvenser for brukernes personvern og sikkerhet.
I tillegg kommer frykten for å miste data – en tilstand kalt «diagraphephobia» – der brukere er redde for å slette ved et uhell. Selv om dette ikke er en anerkjent sykdom, viser studier at noen opplever stor angst ved tanken på å miste personlige bilder, filer og musikk.
Slike bekymringer fører til at store mengder personopplysninger ligger urørt – men ikke slettet – klare til å bli misbrukt.
Sletting vs. visking
En vanlig misforståelse er å tro at sletting betyr visking – altså at dataene er fullstendig borte og umulige å hente frem igjen. Dette er stort sett feil.
Når du sletter filer – og tømmer papirkurven – blir ikke dataene faktisk visket ut. Systemet markerer derimot lagringsplassen som tilgjengelig for gjenbruk og oppdaterer metadata slik at filen ikke lenger er koblet til. Men innholdet ligger ofte fremdeles der, og kan gjenvinnes med riktig verktøy – spesielt når data er duplisert på tvers av systemer eller enheter.
Mer robuste former for sletting inkluderer fysisk destruksjon av lagringsmediet, overskriving av minneblokkene med nye data, eller kryptering av dataene og deretter sletting av nøkkelen.
Slike metoder kan imidlertid være kostbare – og kan gjøre lagringsenheten ubrukelig. Skyløsninger byr også på egne utfordringer når det gjelder sikker sletting.
Innhold på sosiale medier forsvinner heller ikke nødvendigvis etter sletting, grunnet svar, kommentarer og internettarkiver som kan lagre innlegg på ulike måter.
Zombie-kontoer
En annen misforståelse er at det å slette en app fra enheten automatisk sletter tilhørende konto. Brukere lar ofte kontoer stå igjen fordi de ikke er klar over at de eksisterer etter at appen er fjernet.
Dette kalles zombie-kontoer – forlatte profiler for alt fra shopping og lagring til dating, finans og strømming. Millioner av brukere har slike kontoer, med personopplysninger som er sårbare for cyberangrep og datalekkasjer.
AI og retten til å bli glemt
Den eksponentielle veksten av AI reiser et nytt spørsmål: Kan data virkelig slettes når de først er brukt til å trene AI-modeller? Maskinlæringsmodeller memorerer lett dataene de trenes på – men «avlæring» er vanskelig.
I teorien har personer i Europa og mange andre land en rettslig «rett til å bli glemt». Det betyr at man kan kreve full sletting av alle personopplysninger en plattform eller bedrift måtte ha. AI-utviklere regnes som datakontrollører under EUs personvernforordning (GDPR), og er underlagt denne plikten.
Men det finnes ingen klare retningslinjer for hvordan sletting skal håndheves i AI-systemer. Reguleringsmyndigheter kan kreve sletting, men AI-selskaper kan argumentere med at det er teknisk umulig å etterleve.
Forklarbar sletting
For å møte risikoen som ufullstendig sletting medfører, mener jeg det er et presserende behov for å gi kortfattet, tilgjengelig og klar informasjon om hvordan sletting faktisk fungerer.
Én mulig tilnærming er «forklarbar sletting» – en protokoll utviklet av Marvin Ramokapane ved Storbritannias nasjonale forskningssenter Rephrain, basert ved University of Bristol.
Målet er å gjøre slettingsprosesser mer transparente og forståelige – uten å overvelde brukerne med for mye informasjon på en gang.
Forklarbar sletting deler informasjon inn i seks kategorier: hva, hvordan, når, hvem, hvor og hvorfor. Hver kategori gir brukeren lettfattelig informasjon om én del av prosessen.
| Kategori | Forklaring |
|---|---|
| Hva | Hva slettes? |
| Hvordan | Hvordan gjennomføres slettingen? |
| Når | Når skjer slettingen? |
| Hvem | Hvem har tilgang til dataene? |
| Hvor | Hvor lagres dataene? |
| Hvorfor | Hvorfor slettes dataene? |
Forklarbar sletting er designet for å gi brukerne kontroll over egne handlinger, autonomi til å velge riktig slettingstype – og forsikring om at handlingene er gjennomført. Det kan også dempe angsten for å miste data ved å tilby gjenopprettingsmuligheter.
Selv om forklarbar sletting ennå ikke er tatt i bruk, kan tjenesteleverandører øke brukertilliten ved å ta i bruk slike protokoller. Et slikt rammeverk kan også fungere som dokumentasjon på etterlevelse av GDPR og retten til å bli glemt.
De fleste av oss bruker daglig systemer som samler inn og lagrer dataene våre. Dersom disse systemene tydelig forklarte hva de lagrer – og hva sletting egentlig betyr – kunne det hjelpe oss med å oppdage kontoer og data som utgjør en reell risiko – og ta tilbake kontrollen over våre digitale fotspor.
