Norge er verdens snilleste land og vi forvalter vår rikdom med etikk og moral gjennom Statens pensjonsfond utland. Vi sender meglere for å lage fred over hele kloden og bruker milliarder på u-hjelp. Vi reiser land og strand rundt og forteller hvordan man kan drive etisk fondsforvaltning og samtidig tjene penger.

Vi er stolte av å være norsk og når vi hører negativ omtale av oss i medier i andre land tenker vi at de tar feil. Mange i Europa mener årsaken til at vi sa nei til EU var at vi ville ha alle pengene for oss selv, utsendelsen av barn og det lave tallet med innvandrere forklares også med egoisme, og de sammenligner vårt høyrepopulistiske parti i regjering med andre høyrepopulistiske partier.

Clark Kent fikk noen visdomsord av sin far da han vokste opp til å bli supermann. «Med stor makt følger et stort ansvar». Norge er en økonomisk supermakt og bør ikke oppføre seg som supermakter flest, men investere med empati og for det allment gode.

I tillegg til at vi er rike og må ta det ansvaret som følger med, er det legitimt å se på hvordan vi har blitt så rike. Vår enorme rikdom kommer først og fremst fra olje og gass, og alle foruten noen FRP velgere og dørvakter vet sammenhengen mellom fossilt brennstoff og global oppvarming.

Global oppvarming og følgende av denne er en menneskelig og økonomisk katastrofe for de landene som allerede har det verst. De opplever alle typer ekstremvær, tørke og tapte avlinger. Befolkningen mister tilgang til rent vann og det gir følger som sykdom og død.  Tilgang på rent vann er og burde alltid være en menneskerett.

Det er sjokkerende at Oljefondet sin desidert største investering er Nestlé, et selskap som har en styreformann, Peter Brabeck, som har uttalt at vann ikke er en menneskerett og som følger opp denne politikken ved å frarøve millioner av mennesker tilgang på rent drikkevann.

Nestlé går som det griner og tjener milliarder på sin satsning på vann. Disse pengene mener Oljefondet og Oljefondets etiske råd at vi bør få en del av. Etikkrådet som har klart å stanse en del investeringer har gitt Norge stor annerkjennelse, tenk da hva investeringer med hjertet hadde ført til.

Ved utgangen av 2014 hadde oljefondet aksjer i Nestlé for 48 milliarder kroner for noen dager siden kunne oljefondet cashe inn på utbytte fra Nestlé på 1,52 milliarder kroner og det kun med en eierandel på 2,7 prosent. Det gir god uttelling for Norge å være Nestlé investor. NRK sin innsamlingsaksjon for 2014 gikk til vannprosjekter og det engasjerte nasjonen til innsamlingsrekord, dog er det kun en dråpe i havet i forhold til hva vi tjener hvert eneste år på å være Nestlé investor.

Oljefondet sin nest største investering er Oljeselskapet Shell. Vi har investert 38 milliarder i selskapet. Oljeselskapene fornekter seg heller ikke i dag kan New York Times avsløre at oljeindustrien har betalt klimaskeptiker Wei Hock Soon forsker ved Harvard-Smithsonian Center for Astrofysikk over 1,2 millioner dollar for å forfalske rapporter og hevde global oppvarming kommer fra variasjoner i solenergi. Dette har også vært argumentet fra noen i vår hjemlige debatt.  Shell har vært bidragsyter til Wei Hock Soon sin blomstrende økonomi.

Hvordan burde vi forvalte vår ekstreme rikdom, vi kunne investere med hjertet og derigjennom faktisk motta den beundring internasjonalt som vi leter etter.  Vi burde investere i miljøteknologi, alternativ energi, i å bygge miljøvennlig infrastruktur og forskning innen matproduksjon i et tøffere klima.

Det vi gjør nå er å være helt lik andre fond og bruke milliarder på forvaltere som kun tenker profitt. Hva om vi tok litt ansvar og f.eks. etablerte et investeringsfond i Hellas og sørget for at 100 000 unge grekere fikk en jobb. Det ville lønne seg menneskelig og økonomisk. Det vi har gjort så langt er å spekulere i annenhåndsmarkedet for statsgjeld og tjent penger på deres ulykkelige situasjon.

Vår enorme rikdom gjør oss muligheten til å forandre verden til et bedre sted for alle, det er en sjanse vi som nasjon ikke kan la gå ifra oss.