Romforskningen girer opp i Norge. Fire NASA-raketter skal skytes opp før jul. Tre av dem har UiOs romværinstrument om bord.
– Dette blir helt rått, jeg kan nesten ikke sitte i ro.
Det sier Jøran Moen, romforsker ved UiO. Sammen med Kolbjørn Blix ved Andøya Space Center utviklet han ideen om internasjonalt rakettsamarbeid om utforskning av ionosfæren.
Forskningen gikk for sakte framover, mente de – og spurte seg hva som kan gjøres for å få opp dampen.
Resultatet ble et tettere samarbeid internasjonalt for å få flere raketter i lufta samtidig, og standardisering av dataformat for enklere deling av data fra rakettmålingene. GCI-Cusp data skal deles gjennom SIOS’ database (Svalbard integrated earth observing system).
Viktig partner i NASA
— Gjennombruddet kom da NASA med hele sitt apparat bestemte seg for at dette ville de delta i, forteller Moen.
Ja, hvorfor kommer egentlig NASA til Norge for å skyte opp raketter?
Det henger sammen med fenomenet som forskerne ønsker å studere: den polare «cuspen». Jorda er omgitt av et magnetfelt som beskytter oss mot strømmen av ladde partikler fra sola, det vi kaller solvinden.
To steder på jorda, i polområdene, har magnetfeltet vårt hull, en slags trakt («cusp») hvor solpartiklene kan strømme ned og komme i direkte kontakt med jordas atmosfære.
Nord-Norge og Svalbard har en unik beliggenhet for å kunne få tilgang til den nordlige cuspen. Herfra kan forskerne nå denne delen av ionosfæren gjennom utbygd forskningsinfrastruktur som rakettskytefelt, radarer og annet utstyr.
Opptatt av romværforstyrrelser
Å forstå de grunnleggende prosessene i «cuspen» er fundamentalt viktig for å kunne lage romværmodeller. Det vil gi oss svar på hvordan energien i strålestrukturene i nordlyset varmer opp lufta flere tusen grader slik at oksygen unnslipper jordas tyngdekraft, samt at vi trenger å forstå drivkreftene bak turbulens i nordlyset.
Forskningen har også praktiske anvendelser for levetid på satellitter, sikkerhet for astronauter og det som UiO er spesielt opptatt av: Å forstå den fundamentale fysikken i cusp-området av ionosfæren er nødvendig for å kunne modellere effekten av romværforstyrrelser på radiobølger (GPS- og kommunikasjonssignaler).
