onsdag, mai 5, 2021

Hold kjeft, eller si unnskyld, William!

Må lese

Tor Olav Trøim henter skitne penger fra verdens største rasshøl!

Det jeg trodde ikke var mulig har nå skjedd, en norsk forretningsmann Tor Olav Trøim har funnet...

Real Madrid-spiller kun timer unna fra å miste Champions League semifinalen

Brasilianeren Marcelo har vært med på å vinne alt for Real Madrid. Som 32-åring begynner det å...

Historien om vibratoren

Vibratoren er slett ikke en nykommer på markedet for sexleketøy. Historien går faktisk helt tilbake til middelalderen,...
Gunnar Norheimhttp://www.f7.no
Student, håndverker, kunstner

Knausgård fyrer løs.

Det saken gjelder er denne Ibsenprisen, og det dertil hørende rabalder i inn og utland. Tydeligvis har den gjeve litteraturprisen forårsaket jordskjelv blant de som forstår seg på ting her i samfunnet. Sist ute var forfatteren Karl Ove knausgård i VG. Her trekker han seksløperen mot William Nygård, fyrer løs så kulespruten står, og krever både unnskyldning, anger, avgang og svar. William Nygaard har tydeligvis sagt noe, som Karl Ove knausgård ikke liker. Han har ment noe, og det han har ment kunne han på tuppen av knausgårds harmdirrende pekefinger slett ikke si. Vi må forstå at en gammel forlegger ikke bare kan drive og uttale seg om ting han ikke har greie på. Ting han slett ikke vet noe om. Ting bare de innvidde kan uttale seg om.

Kort og godt, William Nygaard bør holde munn. Med mindre han åpner munnen for å si unnskyld. Så mye for den der ytringsfriheten, som alle driver og snakker om hele tida.

Bak den sigarettrøykende cowboyen knausgård, står en trillrund liten Jon Fosse og klapper begeistret i hendene. Jon Fosse, mener sågar at Peter Handke burde fått nobelprisen i litteratur og ikke bare den tørre lille Ibsenprisen legitimert av en stat, og med skarve 2,5 millioner i prispenger. Det interessante foregår her på opptil flere plan.

Det ene er hvordan disse to herrer synes å mene at litteraturen kan skilles fra resten av forfattermennesket. Som om det ingen betydning har hva en forfatter sier eller foretar seg, så lenge litteraturen hans er god. Gjelder det for resten av samfunnet også? Kan en lærer lefle med totalitarismen og så bare gå på jobb og late som ingenting? Kan en rørlegger banke kona si om kvelden og så fikse badet ditt dagen etterpå? Er det virkelig sånn det funker? I følge knausgård og Fosse, så er det riktig. Slik fungerer det.

Si meg så, har ikke denne debatten vært oppe før?

Peter Handke talte i Slobodan Milosevic sin begravelse, har man forstått. Han talte altså i begravelsen til en person som sto tiltalt for folkemord og krigsforbrytelser. Godt. Så lenge Handke i sin tale ikke sa noe man utenfor en hver tvil kunne ta ham for var hans tilstedeværelse altså ok. Han bare var der. Og så bare holdt han en tale. Utover det var det ikkeno. Hva kreves forresten av forstand for å være forfatter? Bare et spørsmål. Trenger man ikke å tenke på annet enn sin egen nese? Er en forfatter hevet over sin egen kontekst? Man skulle kanskje tro at symbolske handlinger var noe tenkende og skrivende mennesker hadde greie på.

Akkurat som det hefter noe ubehagelig ved Knut Hamsun, kleber det tydeligvis også noe suspekt ved Peter Handke. Og det som kleber ved ham har faktisk ikke noe med litteraturen hans å gjøre. Det har derimot med hans politiske sympatier å gjøre. Knausgård og Fosse er to kamerater som stiller seg fullstendig uforstående til dette. Å si at en forfatter umulig kan være facist fordi han skriver så forbasket skjønt, er virkelig veldig naivt. Ja, nesten litt søtt egentlig. Forteller romanen Pan at Hamsun skulle bli begeistret for Nazityskland? Og kan du ikke lage en fantastisk skulptur som blir innkjøpt av metropolitan museum of art, og så etterpå dra til Israel og tale i begravelsen til en fremstående politiker som beordret granatangrep på Gaza?

Er det virkelig, slik knausgård mener, en «skam» å debattere slike sammenhenger?

Javel, så er det nok vanskelig å forstå, men det går altså an å ha uspiselige politiske sympatier samtidig som man lager kunst. Til og med god kunst. Det er fullt mulig.

Spørsmålet man kan stille seg, er for eksempel om det å tale i begravelsen til en person, som etter all sannsynlighet sto ansvarlig for folkemord, virkelig er av mindre betydning enn litterære bragder. Betyr skuespill mer enn virkelig drap? Skal en fremragende yrkeskarriere som kunstner, telle mer enn flørting med nasjonalistiske krefter som kom til å forårsake de verste krigshandlinger på europeisk jord etter andre verdenskrig?

Det må være lov å stille spørsmålene. Eller er det slik at spørsmål og kritikk bare kan fremmes så lenge de ikke på noen måte forstyrrer den litterære kanon?

- Advertisement -

Siste nytt

Tor Olav Trøim henter skitne penger fra verdens største rasshøl!

Det jeg trodde ikke var mulig har nå skjedd, en norsk forretningsmann Tor Olav Trøim har funnet...

Real Madrid-spiller kun timer unna fra å miste Champions League semifinalen

Brasilianeren Marcelo har vært med på å vinne alt for Real Madrid. Som 32-åring begynner det å nærme seg at han erstattes...

Historien om vibratoren

Vibratoren er slett ikke en nykommer på markedet for sexleketøy. Historien går faktisk helt tilbake til middelalderen, lenge før verden åpnet øynene...

Flere kjøper klokker til over hundre tusen kroner

Det er åpenbart en del nordmenn som har mye penger. Gjensidige har registrert en kraftig økning i forsikring av dyre klokker i...

Medietilsynet vil aksjonere mot flere TV-kanaler

Tilsynet har nå lov til å bestemme hvilke reklamer du skal få se på TV-kanalene. De mener kanaler som FEM og Eurosport...

More Articles Like This