Professor Ole Gunnar Austvik har fått forskningsmidler fra Forsvarsdepartementet til å se på hvordan Norges rolle som energiland har endret seg det siste året.

– Norsk energipolitikk er på samme tid både innenriks-, utenriks- og sikkerhetspolitikk i et omfang og styrke som landet ikke tidligere har stått overfor.

Det sier professor i petroleumsøkonomi og politisk økonomi på Høgskolen i Innlandet,Ole Gunnar Austvik.

Han har jobbet med olje- og gassmarkeder i en årrekke – nå skal han kartlegge endringer i energiens geopolitikk med vekt på utenriks- og sikkerhetspolitiske implikasjoner for Norge.

Norge i verden

Russlands krig mot Ukraina har gjort norsk energi brennhet, og aktualisert og tydeliggjort Norges særstilling blant vestlige land.

Energisektoren har blitt så stor i Norge, spesielt olje og gass, at den nå betyr veldig mye for Europa og resten av verden. Europa og verden har interesser av at vi fortsetter, og kanskje har også noen interesse av at vi ikke fortsetter.

Norge har blitt en stor aktør i energimarkeder av strategisk betydning. Med det følger stor oppmerksomhet fra andre land.

– Mye tydeligere enn før har vår olje- og gassvirksomhet plassert oss i energiens geopolitikk, og med det i utenriks- og sikkerhetspolitikk både for venner og fiender, forteller Austvik.

I sum reiser situasjonen spørsmål om i hvilken grad og på hvilke måter Norge som storeksportør av petroleum utsetter seg for geopolitisk risiko, og gir landet en sårbar posisjon.

En vekker

I september i fjor eksploderte det i Østersjøen. Tre store lekkasjer ble oppdaget på gassrørledningene Nord Stream 1 og 2. Begge rørene frakter naturgass mellom Russland og Tyskland.

Det tok ikke lang tid før Russland ble mistenkt for å stå bak sabotasjen.

Norsk gassinfrastruktur ble plutselig et av Europas fremste terrormål, med en kraftig oppgradering av beredskapen på norsk sokkel, og i samfunnet ellers, som følge.

– Hendelsene i forbindelse med Ukraina-krigen, men særlig det som skjedde i Østersjøen, førte til at energipolitikken kom høyt opp på den politiske agendaen – ikke bare på den militærfaglige agendaen, sier Ole Gunnar Austvik.

EU og EU-land er, med bortfall av store deler av russisk olje og gass, opptatt av både markeds- og forsvarssikring av norske leveranser, og flere land deltar allerede i sikring av disse.

Storpolitiske endringer

Forskningsprosjektet som Forsvarsdepartementet har bestemt seg for å gi støtte til skal altså kartlegge hvordan Norge er plassert i verdenspolitikken.

Sentralt her blir blant annet å se på endringen i forholdet mellom Europa og USA på grunn av krigen.

– USA har nå nesten tatt over hele Russlands rolle som gasseksportør – på et år! Hvordan vil det endre forholdet mellom Europa og USA, men også vårt forhold til EU og til USA, spør Austvik.

HINN-professoren sier vi står overfor en ny forutsetning i det utenriks- og sikkerhetspolitiske samarbeidet i verden.

Frem til nå har EU og USA vært på samme side i markedene.

– Nå er USA på den andre siden, noe som gjør at EU får et avhengighetsforhold til USA som de tidligere hadde til Russland. Det er ingen liten endring, og det kan opplagt påvirke vår hverdag også, sier Ole Gunnar Austvik.