Bekymret for helsen til de som har minst fra før

0
8
Presset økonomi? En god saus til pastaen med tomat, løk og gulrot gjør måltidet mye mer næringsrikt og mettende enn om du bare har på ketchup.

Presset økonomi kan gjøre at det er de som har minst fra før som må gjøre de hardeste prioriteringene i handlevognen. Det vil kunne gå på helsen løs når de allerede høye matvareprisene nå er forventet å stige enda mer, frykter Opplysningskontoret for frukt og grønt (OFG).

Kutter ned på det vi bør spise mer av 

I en rapport fra SIFO publisert august 2022 kunne vi lese at nesten 7 av 10 husholdninger hadde gjort tiltak for å få endene til å møtes for å kompensere for økte faste utgifter og matvarepriser, og mange så seg nødt til å kutte ned på matforbruket.  

–Samtidig så vi et historisk lavt forbruk av frukt og grønt i høst. Andelen av oss som spiser de anbefalte «5 om dagen», har gått betraktelig ned og er nå på 18,2%, det laveste nivået siden målingen startet i 2017 (1), forteller ernæringsrådgiver Iselin Bogstrand Sagen fra OFG og forklarer at mye av årsaken til den negative utviklingen er dårligere økonomi.  

Høyere priser på matvarer skaper større sosiale forskjeller 

– Det er svært bekymringsfullt at forbrukere nå kan føle seg tvunget til å prioritere mellom ulike matvarer. Mange kan tenke pris over kvalitet og det kan fort bli mye nudler og pasta med ketchup, sier ernæringsrådgiveren som sier det er størst bekymring for dem som har dårligst økonomi. 

For at det ikke skal gå utover forbrukernes helse er det viktig å ta gode valg i butikken påpeker hun og forklarer videre; 

– Selv om man kan kjøpe store mengder pasta for en billig penge er det også viktig å huske på frukt og grønnsaker både metter godt og gir viktig næring. Det enkle pastamåltidet med ketchup kan gjøres betraktelig mer mettende og næringsrikt om du lager en god pastasaus med hakkede tomater, løk og gulrot. Resten av løken og gulroten bruker du til resten av ukens middager, og trenger ikke koste noe særlig mer enn en 100-lapp. 

Ernæringsrådgiveren forklarer at et dårlig kosthold kan gå utover konsentrasjonen og evnen til å lære og påpeker at gode vaner, som danner grunnlaget for en god helse, etableres tidlig i livet. 

–Får ikke alle like muligheter til gode levevaner som følge av trangere økonomiske kår, vil dette kunne øke forskjellene i forutsetningene for god helse mellom dem som har mest og dem som har minst. 

Det dummeste du kan gjøre er å kaste tusenlappene i søpla 

Det kreves litt mer kunnskap på kjøkkenet for å se mulighetene for hvordan man kan få i seg mest mulig næringsrik mat for en billig penge, men det er fullt mulig, sier Bogstrand Sagen. 

– Et kosthold som består av mye frukt, grønt, grove kornprodukter, linser, bønner og poteter er næringsrikt og kan gjøres billig. Kostholdet bør bestå av mer enn dette også, men om du tenker mer på hva det kan være lurt å spise mer av, blir det automatisk litt mindre plass til det andre. Det er som regel både rimeligere og sunnere å både la hovedandelen av kostholdet være plantebasert, og å lage mye av maten selv.  

Det kan også være en fordel å lære seg enkle matlagningsteknikker, slik at det blir lettere å se mulighetene for hvordan restene kan brukes. 

– For det dummeste vi kan gjøre er å kaste mat, altså penger, rett i søpla. I 2020 kastet en husholdning på fire personer mat for rundt 10 000 kroner i året, med de summene vi ser nå kaster vi vel mat for enda flere tusenlapper om vi ikke gjør noe med matsvinnet vårt.  

 

10 grep for å sikre en næringsrik handlekurv som du har råd til 

  1. Følg med på tilbud! Husk at varer merket «best før» ikke er nødvendigvis er skadelig etter, så ta en titt i tilbudshyllene. Se, lukt, smak gjelder på «best før-varer». 
  2. Kål, gulrot, potet og løk som en del av løsningen. Du kan fortsatt få en pakke gulrot, løk, potet og en hodekål til en rimelig penge, dette kan brukes som “basisvarer” i kostholdet. Dette er næringsrike matvarer som kan tilberedes sammen med andre sesongvarer. 
  3. Spis etter sesong. Det er stort sett rimeligere å la en større andel av kostholdet være basert på sesongvarer.  
  4. Velg fiberrikt og prioriter mat som metter. Eksempler på fiberrike matvarer som gir en god og langvarig metthetsfølelse er grove kornprodukter, frukt, grønnsaker, bønner, linser, bær og poteter. Matvarer som inneholder godt med fiber bidrar til et mer stabilt blodsukker, noe som gjør deg mindre sugen på å småspise søtsaker imellom måltidene, noe som både er bra for helsen og økonomien. Når økonomien blir trangere bør valget stå på det næringsrike, brus og søtsaker kan måtte prioriteres vekk og i enda større grad være forbeholdt helgekosen, som egentlig bare er bra for helsen. 
  5. Mer plantebasert er økonomisk.Selv om prisene på det meste blir dyrere er det fortsatt rimeligere å ha et kosthold der hovedandelen er plantebasert. Eksempelvis kan du erstatte halvparten av tacokjøttdeigen med finhakkede grønnsaker eller med bønner og linser. En gulrotsuppe med røde linser og grovt brød er et annet eksempel på et næringsrikt og rimelig måltid. 
  6. Se på kiloprisen. Det kan lønne seg å kjøpe større mengde til en rimeligere kilopris – så lenge du spiser opp alt. Men ikke se på kiloprisen til enhver pris, velg fortsatt næringsrike produkter, som for eksempel brød med full score på brødskalaen fremfor loff. Du spiser gjerne dobbelt så mye loff for å bli mett. 
  7. Ikke gå på butikken sulten, da blir impulskontrollen dårligere. 
  8. Begrens handleturene. Det burde holde å gå på butikken ett par ganger i uken, planlegg handlerundene godt og ta en ekstra titt i kjøleskap og tørrvareskap for å legge en plan for hvordan du kan bruke opp restene.  
  9. Organiser kjøkkenet. Hold orden i skuffer, kjøleskap og kjøkkenskap, da ser du lettere hva du har og hva du kan lage.  
  10. Bli matsvinn-ekspert. Det kan være lurt å ta vare på den minste lille potet som er igjen fra middagen. Kokte poteter kan for eksempel brukes i en spansk omelett – som heter frittata. Brune bananer? Ikke kast dem, frys ned og bruk i smoothie, eller bruk dem i bananpannekaker. Flere gode tips til hvordan du kan redusere matsvinn finner du her: Mindre matsvinn | FRUKT.no 

Fakta: 

Det er først og fremst et høyt og variert frukt- og grøntinntak som til sammen gir de gode helseeffektene. Ved å følge anbefalingen om minst 500 gram frukt og grønnsaker hver dag, halvparten av hver, reduseres risikoen for en rekke livsstilsrelaterte sykdommer, deriblant hjerte- og karsykdom og flere kreftformer. 

(1) Forbruk av frukt og grønt 

(2)Sosiale helseforskjeller 

tabola

No posts to display