I snitt sover folk 20–30 minutter mindre første gangen de sover et ukjent sted. Fenomenet har til og med fått sitt eget navn: første-natt-effekten.
For Robinson Leoni er mønsteret alltid det samme. Hver gang han skal sove et nytt sted, tar det lengre tid å sovne, han våkner oftere – og totalt sett får han langt mindre søvn.
Les: New Zealand trekker støtten til Infantino
Hjemme sover han i snitt sju timer. Første natten borte – selv med ørepropper og uansett hvor god sengen er – viser smartklokken at han knapt når fem.
– Jeg føler meg helt normal, vet du. Ingen stress, ingenting. Men jeg merker at jeg våkner gang på gang, sier Leoni, som er salgsdirektør i et teknologiselskap og reiser i jobben en til to ganger i måneden.
Han er et offer for det søvnforskere kaller første-natt-effekten.
Hjernen holder deg våken – mens du sover
Fenomenet er grundig dokumentert i en rekke studier, og antas å ha røtter helt tilbake i menneskets utviklingshistorie, forklarer Anna Wick, senior søvnforsker ved Universitetet i Freiburg i Sveits.
– Det antas å være en tilpasningsrespons – at den sovende hjernen holder seg årvåken i et ukjent miljø, sier Wick.
Ahmad Mayeli, professor i psykiatri og søvnforsker ved University of Pittsburgh, mener de fleste opplever effekten – selv om mange ikke legger merke til det.
– Det skjer på et lavt nivå hos nesten alle, sier han.
Forskningen hans viser at frontallappen – et område knyttet til det dypeste søvnstadiet – er mer aktiv første natten. Det tyder på at hjernen er i beredskap.
Med andre ord: Du sover ikke bare mindre – du sover også mindre dypt.
– Man sier at, omtrent som hos delfiner, er en del av hjernen våken når du sover, forklarer Mayeli.
– Det er ikke helt som hos delfiner, men studier viser at visse deler av hjernen sover mindre enn andre.
Alderen spiller også en rolle. Effekten er sterkest hos barn, ungdom og eldre voksne – og den forsterkes gjerne med alderen. De i 20-årene er minst rammet.
– Kanskje det er den perfekte alderen, sier Mayeli.
Pierce Brosnan går «berserk» i ny MobLand-trailer
Angsten kan gjøre det verre
Mayeli tror hjernen er programmert til å være på vakt mot nye steder – fordi de historisk sett var de farligste å sove i.
– Det spiller ingen rolle om du er på et Marriott-hotell eller ute på savannen. Hjernen din har ikke fått med seg at dette stedet er helt trygt, sier han.
Wick påpeker at effekten vanligvis avtar etter første natt.
Lisa Strauss, psykolog med spesialisering i kognitiv atferdsterapi for søvnvansker, peker på at flere faktorer kan spille inn – utover den evolusjonære årvåkenheten.
Selve reisen kan tære på, selv om du holder deg i samme tidssone. Miljøfaktorer som en blinkende røykvarsler på hotellrommet kan forstyrre. Relasjonelle spenninger – for eksempel ved besøk hos familien – kan også påvirke.
Strauss påpeker likevel at noen sover bedre første natten, for eksempel hvis de er utslitte etter en lang reise, eller hvis det nye stedet gir en etterlengtet pause fra hverdagens stress.
– Og for dem som sliter med søvn hjemme, kan et nytt sted faktisk fungere positivt – fordi de ikke forbinder det med en historie med dårlige netter, sier hun.
De som er mest engstelige fra før, er imidlertid ekstra sårbare.
– Det blir en selvoppfyllende profeti – bekymringen for om du får sove, er akkurat det som holder deg våken, forklarer Strauss.
Leoni kjenner seg igjen:
– Noen ganger kommer tankene helt av seg selv. Du snakker med en kollega og sier: «Jeg går til rommet nå, men jeg kommer uansett ikke til å sove.»
Slik sover du bedre første natten
Strauss anbefaler de vanlige søvnhygieniske rådene: sov i et kjølig, mørkt rom, legg deg til samme tid hver kveld, følg en fast rutine, og skru av skjermer i god tid før du skal sove.
Dette er ekstra nyttig om du starter rutinen allerede i dagene eller ukene før en viktig reise.
Hun foreslår også at du gjør det nye stedet litt mer «ditt eget» – tilbring litt ekstra tid i sengen før du sovner. Les en bok eller gjør en annen rolig, kjent aktivitet for å gjøre opplevelsen mindre fremmed. Og ta gjerne med deg noe kjent – en favorittpute eller et teppe.
For spesielt engstelige personer anbefaler Strauss å visualisere seg selv i et trygt, kjent miljø – som en favoritt tursti eller en strand.
– Legg merke til angsten du kjenner, og gjenta deretter positive fraser for å dempe hyperårvåkenheten, sier hun.
Hennes forslag:
– Du er trygg. Du er elsket. Du kan finne ro.
Mayeli beroliger med at første-natt-effekten ikke er noe å bekymre seg for – én natt med én eller to timer mindre søvn er lett å ta igjen.
Men hvis du har et viktig møte eller arrangement, anbefaler han å komme frem en dag tidligere:
– Hvis morgendagen betyr noe – kom dagen før. Da sover du som deg selv når det virkelig gjelder.
