Etter noen år med først stillstand og så nedgang øker igjen fattigdomsproblemet i Norge og årsaken er først og fremst større utbetalinger til innvandrere. Både Nav og KS (kommunenes sentralforbund) mener at ordningene som skal få innvandrere ut i arbeid er for dårlige.
De foreløpige kostra-tallene viser at kommunenes utgifter til økonomisk sosialhjelp økte med 9 prosent i fjor. Utbetalingen er enorme 5,6 milliarder kroner. Kommunal rapport skriver at 36 % av mottagere av sosialhjelp er innvandrere og andelen har økt betydelig de siste årene. Det er en helt klar tendens at fattigdomsproblemene i Norge er et innvandrer problem. I fjor gikk 134 700 personer på «sosialen» i mer enn seks måneder.
Det er et kraftigere stigma å være fattig i et rikt enn i et fattig land, det gjør at det er stor sammenheng mellom mottagelse av sosialhjelp, psykiske problemer og rus. For innvandrere er det stor grad knyttet til vanskeligheter med å få arbeid.
– Det er all mulig grunn til å se på hele porteføljen av virkemidler på nytt, for å se hvordan vi kan stoppe veksten i bruken av sosialhjelp. Det gjelder både i integreringspolitikken, arbeidsmarkedspolitikken og boligpolitikken, sier direktør for interessepolitikk Helge Eide i KS til Kommunal-Rapport.
Lite skolegang
Det er andre år på rad at sosialhjelpsutgiftene øker, etter mange år med nedgang og utflating.
«Jeg er litt bekymret for at fattigdomsproblemet i Norge mer og mer vil dreie seg om innvandrere. Her har vi ikke treffsikre virkemidler, sa tjenestedirektør Bjørn Gudbjørgsrud i Nav» til Kommunal Rapports ukeavis torsdag.
Hans bekymring dreier seg i første rekke om flyktninger som ikke kommer ut i jobb etter å ha fullført to års introduksjonsprogram og to års kvalifiseringsprogram. Mange har lite skolegang og arbeidserfaring fra hjemlandet og trenger mer norskopplæring og lengre utdanningsløp for å kvalifisere seg for norsk arbeidsliv, ifølge Gudbjørgsrud.
