Han er sentral i de to siste dødslekene, men nå er Philip Seymour Hoffman aktuell med sin siste hovedrolle. Det er trist og på en måte godt å se han som en sliten og vanerøykende Günther Bachmann i A Most Wanted Man. En gnagende følelse er at dette er ekte og at det aldri vil komme mer av dette noen sinne.
Filmen er skitten, mørk og visuelt vakker, noe vi har blitt vant til med Anton Corbijn i registolen. Anton Corbijn har en filmperle på samvittigheten han debutfilm Control fra 2007. Philip Seymour Hoffman døde tidligere i år av en overdose og levde et hardt liv ved siden av å være far og meget produktiv skuespiller.
Philip Seymour Hoffman ble bare bedre og bedre og har spesielt de siste fem årene fått en stadig voksende fanskare og stadig flere øyne på terningene hos anmelderne. Filmen bæres av Philip Seymour Hoffman dette til tross for flere andre meget gode skuespillerprestasjoner fra blant andre Willem Dafoe.
Denne filmen er mørk og det gode taper for deg onde, historien drives videre av en stile desperasjon og underlig nok ensomheten. Dette er en karakter som Philip Seymour Hoffman behersker.
En del av filmen er fra Hamburg og slik det presenteres kommer ikke turistene strømmende, skittent vann, mørkt, søppel og alt ser kjipt ut. De fleste anmelderne sa etter Anton Corbijn sin debutfilm at det er tydelig at han har vært rockefotograf. Synes på mange måter det er enda tydeligere i A Most Wanted Man som benytter en visuell fortellerteknikk.
Filmen har også noen pene damer, Robin Wright og Rachel McAdams uten at de gjør veldig mye av seg, men Philip Seymour Hoffman gnistrer på lerretet i sin siste rolle, som etterretningsoffiser på jakt etter en terrorcelle i Hamburg.
Her er traileren til filmen:
