Sagaøya er tilbake og vinner mer enn fotballkamper

Store smil og optimisme på Island til tross for flere regndager enn Bergen, sjømat, turisme og hardt arbeid har rykket dem ut av den største økonomiske krisen i moderne tid. Deres medisin som i korte trekk gikk ut på å redde mennesker og ikke banker har virket bedre for dem enn alle andre man kan sammenligne dem med.

De politiske forskjellene er tydelige, men presset for at samfunnet skulle ta ansvar for enkeltindivider og bankers pengegriskhet var ikke mindre på Island enn andre steder.

Den globale ulikheten øker og brekkstangen som de rikeste bruker for å bli enda rikere er økonomisk krise.

En definisjon på galskap er å gjøre samme handling og forvente forskjellig resultat, tidligere økonomiske kriser har vist at du redder ingenting med å redde toppene i samfunnet. Man trenger sosiale reformer ala «new deal» og marshallhjelpen.

Istedenfor stresstest av banker burde man stressteste mennesker, hva er maks marginene for sosial urettferdighet før det utvikles et ustabilt samfunn.

Krisen på vulkanøya Island var mist like stor som for Spania, Italia og Hellas. Nå 10 år etter den verste økonomiske krisen i moderne tid går Island så det griner, mens de andre landene fortsatt sliter.

Mange vil sikkert hevde at det er størrelse som er grunnen til at Island klarer seg, de er så små og de andre er så store. Island hadde en banknæring som var mange ganger større enn Island og i en forholdsvis hektisk periode var Kaupting, Glitnir og Landsbanki blant de mest aggressive og spekulative banker i Europa. Penger er penger også på Island og da det gikk skeis ble de ansvarlige stilt for retten og bankene ble ikke reddet.

Islands metode er så opplagt riktig og tiltakene fra EU og Pengefondet så banebrytende feil at man fort kan tenke at det var en skjult agenda bak å ikke løse problemet.

De virket som en selvfølge at bankene skulle reddes, på bekostning av oss alle. Bankene ble tilført milliarder av Euro, samtidig som de kastet folk ut av husene sine. Arbeidsledighetskøene ble fryktelig lange og en hel generasjon med unge mennesker havnet utenfor arbeidslivet. Den dag i dag sprøytes milliarder inn i bankvesenet uten at det har gitt synlige resultat er for andre enn bankene og de som allerede har mye. Bak ordet ansvarlighet ligger en historisk omfordeling av verdiene til fordel for de rikeste, den politiske uro vi ser nå er et resultat av dette. Brexit, Donald Trump og høyre populisme i de landene som har klart seg bra og et mye styggere og vesentlig farligere i land som sliter mer.

Den økonomiske utviklingen for store bedrifter har vært strålende, mens mennesker, små bedrifter og land sliter.

Island lot seg ikke lure

Regningen for bankene feilinvesteringer og kollapsen har blitt over nesten hele verden sendt til vanlige mennesker og stater. Den største løgnen i morderne tid er at ideen om at hvis du gir de aller rikeste mer, så alle andre få det bra litt senere.

Presset fra det internasjonale pengefondet og store finansinstitusjoner var enormt, istedenfor å hente nødlån der gikk de til sine naboland og ba om hjelp og de fikk det. Norge og alle de andre som stilte opp den gangen har for lengst fått tilbake sine lån, med renter.

Island, fengslet bankfolkene som var involvert i og de lot banker feile. Resursene ble satt inn på å lage en logisk vei ut av uføret landet hadde kommet i. Begrensinger på veksling mellom valuta, nasjonal dugnad med målsetning om alle i arbeid.  Mottoet på sagaøya har nesten alltid vært hardt arbeid og da krisen var som vært satset landet knallhard på å utvikle turisme og sjømat.

Forskjellene er enorme, se for eksempel på Hellas hvor nesten en av fire er uten jobb, halvparten av alle unge har ikke arbeid å gå til, bankene er finansiert opp uten at de sørger for lån. Har du en butikk i Hellas kan du bare glemme å få kreditt. De som har arbeid har måttet tåle til dels store lønnskutt. De største bedriftene i Hellas går veldig bra og overskuddet deles ikke med arbeiderne i selskapene. Rasisme og nasjonalismen blomstrer i Hellas og utgjør en så stor gruppe mennesker at det truer stabiliteten i hele Europa. Sparepolitikken virker ikke.

Historien til Island og den greske tragedien er noe verdens politikere og velgere burde lære av til neste økonomiske krise, for den kommer, det er garantert.

Leave a Reply