Avgjørelsen om å gå til krig mot Irak blir i USA sett på som den største utenrikspolitiske skandalen noen sinne og ved å fjerne Gaddafi i Libya har Europa tatt bort skjoldet Europa hadde mot fundamentalister som kom fra den andre siden av Middelhavet. Nå er vi i ferd med å gjøre samme tabben om igjen. Hvor naive er vi som tror at det går fint denne gangen.
Muammar al-Gaddafi var i mange år prototypen på en diktator, vakre kvinner sto for hans sikkerhet og adspredelser, store militærparader, bøtter med penger og eksentriske vaner. Når han dro på statsbesøk hadde han med seg over 200 personer som sørget for at han hadde det bra. Libya var et rikt land og selv om Gaddafi og hans nærmeste krets forsynte seg rikelig av fatet var det penger igjen til stadig større del av Libyas befolkning. Han hadde planer om å gjøre Afrika sterkt gjennom å opprette et Forente Afrikas stater.
Saddam Hussein, diktator i Irak, dog hakket mer demokratisk enn Libya. Som sunnimuslim var han på grunn av sin krigføring mot shiamuslimske Iran venn med Vesten på samme måte som Saudi Arabia og Libya.
Krigføringen mot Iran kostet Irak dyrt og de måtte låne penger av Kuwait, 50 milliarder dollar. Etter krigen ville ikke Irak betale med argumentet at de hadde forsvart også Kuwait mot Iran. Da det ikke ble enighet om dette, annekterte Irak Kuwait, og Saddan Hussein mistet (for alvor) sitt vennskap med Vesten. Irak hadde nemlig nasjonalisert sine oljeressurser noe som ikke var tilfellet med Kuwait.
Irak-krigen ble ekstremt dyr for USA på alle vis. De fjernet en diktator og fikk et samfunn i total ødeleggelse i retur og med på kjøpet dannelsen av ISIS, tidenes verste terrororganisasjon.
Da alliansen av villige, ledet av USA, erobret Irak, ble tabbe nummer to tatt, nesten alle sunnimuslimer inkludert politi og militær ble fjernet fra sine stillinger. Sultne, fattige, fratatt all ære ble de lette rekrutter for ISIS. Det manglet ikke på advarsler om hva som ville skje hvis Saddam ble fjernet, men selv de mest pessimistiske varslerne var i nærheten av å skjønne hvor ille det skulle bli. Nesten hele ledelsen av ISIS består i dag av tidligere offiserer i den irakiske hæren. ISIS nestleder, Abu Muslim al-Turkmani, var major. De bidrar med militære strategier til terroraksjoner og har bidratt til militær suksess i Syria og Irak.
Offiserene gir ISIS organisasjonen, disiplin det nødvendig kunnskap for å sveise sammen jihad krigere fra hele verden, integrere terrortaktikk som selvmordsbombere med militære operasjoner. Deres dyktighet i bruk av sosiale medier og propaganda kommer av at nesten hele den operative ledelsen i Irak sin etterretningstjeneste så tjenes kalifatet. Etter andre Golf krig oppløste USA det Irakiske militæret, på det tidspunktet var det ca. 400 000 soldater hvordan 75 000 i republikanergarden. Vi vet at mange av dem har valgt å bli leiesoldater og har tilbudt sine tjenester til søkkrike ISIS.
Naivt å styrte diktatorene Gaddafi og Husein
«Kvinner utgjør halvparten av samfunnet. Vårt samfunn vil forbli i fortiden og i lenker med mindre kvinnene er frigjorte, opplyste og utdannet. » Sitat Saddam Hussein. En holdning milevis unna holdningene til de såkalt demokratisk valgte styresmaktene i Irak nå. Det er dessuten Ironisk at innflytelsen fra Iran i Irak er større enn noen sinne.
Sunni-dominerte Saudi Arabia så sitt snitt til å bidra til konfrontasjonen ved å støtte fundamentalister og små militante grupper i opposisjon til den shia-støttede regjeringen på en slik måte at de kunne blomstre og utvikle det kalifatet vi ser omrisset av i dag.
Det er vanskelig å kalkulere verdiene av USAs oljeinteresser i Irak, men det er klart at USAs kostnadene under og etter krigen i Irak har passert 1000 milliarder dollar ut over USAs ordinære militærbudsjett.
Vestens valg om å fjerne Gaddafi ble endelig da han i tillegg til å nasjonalisere oljen truet med å etablere Afrikas forende stater og gå bort ifra bruken av dollar. Bombingen av Libya og den militære støtten til geriljaen i sendte ikke bare landet ut i kaos og inn i fundamentalistenes hender, det fjernet effektivt Europas skjold. ISIS kan ikke eksistere uten at verden erklærer krig mot islam.
Julie Wilhelmsen ved Norsk utenrikspolitisk institutt sier til NTB: Det er nå ganske mange som mener at det å fjerne Saddam Hussein i Irak og Muammar Gaddafi i Libya kanskje ikke var så lurt. Det resulterte i anarki-lignende tilstander som ga grobunn for terrorisme. Det var ikke få advarsler om hva som ville skje hvis diktatorene ble fjernet, men likevel valgte vestlige ledere likevel å gjøre det, sterkt i motsetning til hva de sa, og på en måte som sjokkerte verden. Tenk å være så naiv å tro at man kan gå til krig mot diktaturene i Libya og Irak uten at det får vidtrekkende konsekvenser.
Vesten eksporter med stolthet demokrati, menneskerettigheter og et rettferdig samfunn. Vi velger oss ut utvalgte diktatorer som vi motarbeider, andre samarbeider vi med. Det virker litt tilfeldig hvem som er våre venner og hvem som ikke er det. Både Saddam Hussein og Mohammar Gadafi var venner av Vesten i mange år.
Russland, som ikke er den mest entusiastiske tilhenger av demokratispredning, har hele tiden vært klar på at de ikke vil være med på å fjerne den syriske presidenten Bashar al-Assad med militærmakt, som inntil nylig har vært politikken til både USA og Europa. Nå, etter å ha opptrådt med militær makt i Syria, er Russland inne i varmen igjen og det skal samarbeides om å stopp/utrydde ISIS. Dersom ikke lederne tar til vettet og bruker politiske og økonomiske virkemidler, et det liten tvil om at vi står foran et blodbad. Mest i Syria og landene rundt, men også i Europa.
Hver eneste dag frakter ISIS olje ut til markedet i lange kolonner, vi har etter flere år startet å bombe den viktigste tilgangen på kapital. Mediene og politikere hyller den kirurgiske bombingen, men faktum er at vi lar ISIS sine støttespillere gå fri. Mesteparten av Oljen går inn i NATO landet Tyrkia for så å selges til det Europeiske markedet.
Hvorfor salget av Olje har pågått så lenge uten å stanses er ufattelig, det er tilsvarende rart at ikke kundene avsløres. Istedenfor bomber kunne Oljen annekteres, kjøperne fengsles og betaling stoppes. Vi spiller sjakk med å tenke ett trekk om gangen, den kortsiktige tenkingen gjør at vi alltid havner på etterskudd uten mulighet for å bygge reell sikkerhet og redusere verdens fundamentalisme.
Redsel og sinne gjør at vi gjentar våre historiske feil, vi kommer ikke til å bli kvitt fundamentalister før vi slutter å være venner med de som finansierer den.
Et land med mange fundamentalister og et lavt utdannelsesnivå er muligens ikke klare for demokrati, kan tenkes det beste er at de holder på diktatur litt lenger. Uansett bør vi være særdeles forsiktige med å fjerne diktatorer med militær makt, er det noe historien har lært oss så er det akkurat det.
