Økokrim: Stadig flere kriminelle bruker Vipps

Noen ganger, eller rettelse, ganske ofte synes jeg Økokrim kommer med kommentarer som gjør at vi stopper opp litt. – For eksempel har de prøvd å få oss til å tro at det nesten bare er kriminelle som bruker kontanter, mens alle vet at de er bankenes beste venner. Man flytter ikke store mengder cash i bæreposer med mindre man er en del av norsk etterretning.

Nå har de kommet med en kommentar i forbindelse av Økokrims trusselvurdering for 2018, hvor de skriver at bruken av digitale betalingsløsninger blant kriminelle øker. Det er bra for Økokrim, som mener det blir lettere å finne bevis.

Tankegangen er at siden bruken av Vipps øker generelt i befolkningen øker den blant kriminelle også.

Det er ikke nødvendigvis en dum ting, forklarer Økokrim-sjef Trond Eirik Schea til E24:

«Overgangen fra kontanter til bruk av digitale betalingstjenester kan også gjøre det lettere for politiet å finne bevis»

I rapporten fra Økokrim blir Vipps trukket frem som et eksempel.

Alle kriminelle er dumme

Schea tror mange ikke er klar over at det faktisk ligger en konto-til-konto-transaksjon bak en betaling med Vipps.

– I tillegg er disse transaksjonene knyttet opp til telefoner. Altså gir det i prinsippet politiet bedre sporsteder, sier han.

Økokrim: Nordmenn stadig mer utsatt for utenlandske bedragere
Økokrim har ikke oversikt over hvor utbredt det er at kriminelle bruker Vipps i oppgjør seg imellom, men påpeker at valget av digitale løsninger går nesten på automatikk blant folk nå.

– Digitale løsninger ser ut til å ha blitt en slags default, sier Schea.

Han innrømmer samtidig at utviklingen også gir noen utfordringer for politiet.

– Denne utviklingen krever selvfølgelig at politiet utvikler sin kompetanse innen nye betalingstjenester, sier han.

– Fanges opp gjennom overvåkning
Vipps, som er en betalingsløsning utviklet av DNB, men nå med mer enn 100 norske banker på eiersiden, er opptatt av å ta brukernes sikkerhet på alvor.

– Derfor jobber vi målrettet med å oppdage og stoppe svindelforsøk, misbruk, hvitvasking og andre kriminelle aktiviteter, sier kommunikasjonssjef Hanne Kjærnes i Vipps.

– Gjennom en kombinasjon av beløpsgrenser og kontinuerlig, risikobasert transaksjonsovervåkning sikrer vi at brukerne kan stole på oss, sier hun.

Kjærnes forteller at Vipps leter etter transaksjoner som skiller seg ut, det vil si alt som er uvanlig og kan tyde på misbruk eller svindel.

– Dette gjøres på grunnlag av ulike indikatorer som er lagt inn i systemet basert på risikovurderinger og statistikk. Mistenkelige transaksjoner i Vipps fanges opp gjennom elektronisk overvåkning, og de elektroniske filtrene justeres kontinuerlig ved behov, sier hun.

Vipps, i likhet med andre pengeformidlere, er forpliktet etter hvitvaskingsloven til å melde fra til Økokrim dersom de oppdager mistenkelige transaksjoner.

Bruken av kryptovaluta øker

Politiet har knekt bitcoin-koden: – Kriminelle vender tilbake til kontanter
I sin trusselvurdering for 2018 trekker Økokrim også frem bruk av kryptovaluta til å finansiere kriminell aktivitet.

En studie viser at omtrent en fjerdedel av brukerne, og nesten halvparten av transaksjonene med bitcoin, kunne kobles til ulovligheter, ifølge rapporten fra politiorganet. Den samme studien estimerer at illegal aktivitet for omtrent 72 milliarder dollar hvert år betales via bitcoin.

Økokrim tror kriminelle sannsynligvis vil velge andre kryptovalutaer som er mindre sporbare enn bitcoin i fremtiden.

Fremvekst av kryptovalutaer og vekslingstjenester knyttet til virtuelle valutaer er også trukket frem av Finanstilsynet som en risiko, i tilsynets oppdaterte versjon av hvitvaskings- og terrorfinansieringsrisikoen som rapporteringspliktige utsettes for.