Planeten har en minimumsmasse som er drøye dobbelt så stor som Jordens, og kretser rundt stjernen sin i en avstand som gir den nesten like mye stjernelys som vi får fra Sola. Den tilhører en stadig voksende gruppe av potensielle livsverter i vår nære kosmiske nærhet.
En av våre nærmeste planet-naboer kan vise seg å være langt mer jordlignende enn forskerne først antok – og dermed langt mer lovende i jakten på liv utenfor vår egen verden.
Astronomer har tatt en ny, grundigere kikk på eksoplaneten GJ 3378b – en verden som ligger utenfor vårt eget solsystem – og oppdaget at den trolig er både mindre og mer steinete enn tidligere beregninger viste. Det gjør den til en vesentlig mer interessant kandidat i menneskehetens eldgamle spørsmål: Er vi alene i universet?
Les: MacKenzie Scott har donert over 26 milliarder dollar – nå angriper Elon Musk henne
Funnene, nylig publisert i The Astrophysical Journal, styrker håpet om at denne fjerne kloden kan ha de rette forutsetningene for liv.
25 lysår unna – og likevel innen rekkevidde
GJ 3378b befinner seg omtrent 25 lysår fra Jorden, i retning av stjernebildet Camelopardalis (Sjiraffen). For oss mennesker er det en ufattelig avstand, men i galaktisk målestokk er det nesten nabo-sjangeren – et steinkast unna i vår del av Melkeveien.
Planeten går i bane rundt en liten, kjølig stjerne av typen rød dverg. Slike stjerner er langt mindre og svakere enn vår egen Sol, men de er også universets mest vanlige stjernetype – faktisk utgjør røde dverger rundt 70 prosent av alle stjerner i galaksen. Derfor rettes søkelyset mot dem når astronomene leter etter planeter som kan huse liv.
Det som virkelig har vakt oppmerksomhet rundt GJ 3378b, er at den befinner seg i stjernens beboelige sone – den «gull-lås-avstanden» der temperaturen akkurat er passe for at flytende vann kan finnes på overflaten. Og vann, som vi alle vet, er livets viktigste ingrediens – i alle fall slik vi kjenner det.
Ny måling – ny innsikt
For å avdekke planetens hemmeligheter brukte forskerne Habitable-zone Planet Finder – et svært følsomt instrument tilknyttet Hobby-Eberly-teleskopet ved McDonald-observatoriet i Texas. Instrumentet ser ikke direkte på planeten, men måler i stedet de mikroskopiske bevegelsene til stjernen når planetens tyngdekraft får den til å «vakle» i bane.
Og det var her overraskelsen kom:
Da GJ 3378b ble oppdaget i 2024, antok man at den hadde omtrent fem ganger jordens masse. De nye målingene viser at den i realiteten bare veier rundt 2,3 jordmasser.
Det er en game-changer.
Lettere super-jorder er nemlig langt mer sannsynlig å være steinplaneter – faste kloder med overflater du kan gå på – framfor gasskjemper med tjukke, knusende atmosfærer. Og en steinete overflate gir helt andre muligheter for flytende vann og potensielt liv.
Samtidig fant forskerne at planeten fullfører ett omløp rundt stjernen sin på 21 dager, ikke 25 som tidligere antatt. Selv om det høres svimlende nært ut, må vi huske at stjernen er mye kjøligere enn Sola – slik at planeten likevel holder seg trygt innenfor den beboelige sonen.
Men – et viktig forbehold
Forskerne maner likevel til forsiktighet. Å kretse så tett innpå en rød dverg kan være en utfordring: Stjerner av denne typen er beryktet for å sende ut kraftige utbrudd av stråling som over tid kan strippe en planet for atmosfære. Og uten atmosfære – ingen beskyttelse, intet flytende vann, ingenting liv slik vi kjenner det.
Framtidas teleskoper kan gi svaret
Men håpet lever. Neste generasjons gigant-teleskoper – som Giant Magellan Telescope, Extremely Large Telescope og NASAs planlagte Habitable Worlds Observatory – vil kunne studere GJ 3378b i langt større detalj enn noen gang før. Forskere håper at disse øynene mot himmelen en dag kan fange opp biosignaturer – kjemiske spor i atmosfæren som kan røpe om det finnes liv.
Inntil da er GJ 3378b én av de mest spennende nærliggende verdenene vi kjenner. Ikke fordi vi vet at det finnes liv der – men fordi de nye funnene tyder på at det kan være et langt bedre sted å lete enn vi først trodde.
Kilde: University of Texas at Austin
Les på Sporten: Eirik Horneland er tilbake der han faktisk har lykkes før
