Hun var en hedonistisk livsnyter som badet i melk og honning, markerte øynene dramatisk med svart khol og elsket selviscenesettelse, forkledning og fester – og maktfulle menn. Men Nilens dronning og Egypts siste greske farao var fremfor alt intellektuell foregangskvinne for fremtidens kvinnelige statsledere og politikere.

En velutdannet hersker

Ydmykhet var ikke Kleopatras sterkeste side. Hun så seg selv som en levende gudinne og elsket å iscenesette sine entreer til offisielle arrangementer med tryllekunst og forkledninger. Kleopatra ble av sine motstandere beskrevet som en utspekulert forførerske som brukte sitt kjønn og sexappell som poilitisk våpen. Men hennes intellekt og politiske teft overskygget langt på vei hennes vakre ytre. Hun snakket blant annet mer enn tolv språk og var utdannet i matematikk, filosofi, retorik og astronomi.

Urokkelige Kleopatra

Kleopatra var den siste greske hersker over Egypt, og regjerte i perioden 51 f. Kr. til 30 f. Kr. Stamtreet hennes består av forviklede forgreininger mellom søsken, fettere og kusiner. Hun giftet seg med begge sine brødre, som ble kransekakefigurer i hennes egen regjering som ville ta makten fra henne. Men hun lot seg ikke detronisere eller rokke, og hun hadde ingen problemer med å inngå både romantiske og politiske allianser med den romerske keiseren Julius Cæsar og senere den romerske generalen Marcus Antonius. I tillegg menes hun å ha medvirket til at flere av søskene hennes døde tidlig, slik at hun kunne være eneregent.

Kvinnelige politikeres evige problem

Kleopatra var ikke kun foregangskvinnen som viste at kvinner kunne regjere med minst like stor suksess og kunnen som deres mannlige motparter. Hun ble også historiens første eksponent for en moderne tendens: at kvinner i politikk omtales mer for deres utseende, make-up, frisyre og valg av partner enn for deres strategiske dyktighet. Hennes politiske motstandere startet en effektiv svertekampanje mot henne, noe som også preget ettertidens historieskriving. Her er hun ofte beskrevet som en beregnende flørt fremfor en stolt og smart makthaver som kun ville det beste for sitt land og sine fire barn.

Festglade Kleopatra

I dag huskes Kleopatra for sin evne til å opprettholde et treuet egyptisk imperiums maktposisjon, og skape utradisjonelle allianser med Romerriket. Dette gjorde hun blant annet ved å få barn med både Julius Cæsar og Marcus Antonius. Sistnevnte hadde hun en saftig affære med, og sammen skapte de en skikkelig festklubb under navnet ”Uforlignelige levemennesker”, hvor de drakk, festet og kledde seg ut.

 

Kleopatra på scenen og film

Nilens dronning ble hovedpersonen i en av Shakespeares tragedier fra 1607, Antonius og Cleopatra. Men ettermælet ble også pleiet i flere film, hvor blant andre Claudette og Sophia Loren har inkarnert den egyptiske jernkvinnen. Men det er tross altt Elizabeth Talylor sin versjon man husker bset. Filmen fra 1963 var budsjettert med to millioner dollar, men endte på vanvittige 44 millioner. Filmen ble en kjempe suksess, men på grunn av de store omkostningene var filmselskapet 20th Century Fox nær ved å gå konkurs. Men filmen sendte Elizabeth Taylor direkte inn i himlens hall of fame sammen med Kleopatra.

Reis til Egypt med hjelp fra Nanofinans

Besøk Kleopatras Egypt, og kom tettere på kvinnen bak historien. Hos Nanofinans kan du søke om å få låne penger, slik at reisen kan bli en realitet. Nanofinans er en sammenligningstjeneste, og videresender lånesøknaden din til 13 forskjellige låneutbydere. Rentene og gebyrene varierer fra søker til søker, men Nanofinans kan tilby lån med nominell rente fra 6,39% opp til 21,95%, mens den effektive renten kan variere fra 6,81% til 24,4%. Hvis du for eksempel tar opp et lån på 150 000 kroner med en effektiv rente på 13,2% over 10 år, vil kostnaden bli på 112 573 kroner. Totalt blir det altså 262 573 kroner.