Hvordan kan norske matplanter klare seg bedre i kampen mot sykdom og klimaendringer? Svaret kan finnes 5869 meter over havet.
Det har gått mer enn 150 år siden Charles Darwin skrev sitt berømte verk On the Origin of Species (Artenes opprinnelse), etter en ekspedisjon til Galapagosøyene. Darwin påviste at isolerte bestander av planter og dyr kan utvikle seg til forskjellige arter, men han hadde ikke verktøy til å grave dypt i hvordan denne artsdannelsen foregår.
– Vi vet fortsatt forbløffende lite om hvilke mekanismer som ligger til grunn for at det dannes nye arter. Vi vet også veldig lite om hvor fort nye arter kan oppstå. Men nå har vi en idé og en stor bevilgning fra Norges forskningsråd som gir oss muligheten til å gå løs på dette, sier professor Christian Brochmann ved Naturhistorisk museum.
Brochmann, som har spesialisert seg på molekylær systematikk, biogeografi og evolusjon i arktiske og alpine regioner, leder det nye prosjektet SpeciationClock. Professor Anne Krag Brysting ved Institutt for biovitenskap er ekspert på plantesystematikk og evolusjon og med-leder for prosjektet. De to planlegger nå en serie ekspedisjoner til seks afrikanske «himmeløyer» – de seks høyeste fjellområdene i Afrika. Der skal de samle inn og studere planter som kan fortelle oss mer om hvordan nye arter dannes.
Fjelltoppene er naturlige laboratorier
– Disse fjellene ligger langt fra hverandre geografisk og har helt andre plante- og dyresamfunn enn de lavere, tropiske områdene mellom dem. Dermed fungerer toppene som naturlige, isolerte laboratorier. Her kan nye plantearter oppstå i isolasjon, omtrent som nye arter av finkefugler kunne oppstå på de ulike øyene i Galapagos, forteller Brysting.
Det er ingenting som er enkelt med dette prosjektet: Brysting, Brochmann og åtte-ti andre norske og afrikanske forskere skal tilbringe to-tre uker i hvert fjellområde mens de samler inn interessante planter i høyder fra 3000 til 4500 meter over havet. Høyden og avstandene gjør at forskerne ikke kan rusle rundt på egen hånd og samle planter.
– Vi var tilsammen ca. 50 personer forrige gang jeg var på Kilimanjaro. Ti forskere, ti assistenter og 30 bærere. Det er ganske krevende å administrere et så stort reisefølge, antyder Brochmann.
Relevant også for norske arter
– Regnskogen inneholder arter som er fremmede for norske botanikere, men når vi kommer over tregrensa i ca. 3000 meters høyde, begynner vi å føle oss mer hjemme. Der kan vi for eksempel finne igjen smyle (Avenella flexuosa), som er et av Norges vanligste gress og kan danne hele enger på hogstflater i lavlandet. På Kilimanjaro vokser smyle i ly under noen karakteristiske, treaktige svineblom-arter, forteller Brochmann.
– Også fjellskrinneblom og vårskrinneblom vokser både i de norske og de afrikanske fjellområdene. I tillegg finner vi igjen mange «norske» planteslekter i de afrikanske fjellene, selv om artene ikke er akkurat de samme, tilføyer Brysting.
Forskerne innleder ekspedisjonene med å reise til de etiopiske Bale-fjellene i oktober 2018 – for å samle inn ca. 60 plantearter som skal undersøkes nærmere. Fra disse kommer forskerne til å velge ut ca. 20 som de skal gå videre med i prosjektet. I denne gruppen skal de inkludere både planter som er nesten rent selvpollinerende, noen som pollinerer seg selv av og til og noen som aldri gjør det. De skal samle inn eksemplarer av disse ca. 20 artene fra alle de seks himmeløyene og undersøke hvor genetisk forskjellige de er.
Kilde: UiO – Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
……………………………..
Bestill Blålinker. Kommersielle linker er en perfekt måte å bygge søkeverdi
Pluss Bilpleie er en komplett leverandør av bilpleietjenester i Oslo
Trenger du en etterforsker med erfaring fra Politiet – Jan Arnt Skjolde
F7.no mange over, ingen ved siden
