Forskere har oppdaget en overraskende årsak til at den ene siden av galaksen vår er varmere enn den andre – og forklaringen er noe du kjenner igjen fra hverdagen.
En ny studie viser at Melkeveien blir oppvarmet på samme måte som en bilmotor, der gass blir komprimert som et stempel og deretter varmes opp som følge av komprimeringen.
Les: George Clooneys overraskende erkjennelse om sine egne filmer
Oppdagelsen bidrar til å forklare et mysterium som først ble oppdaget i 2024 av romobservatoriet eROSITA. Det avslørte at den sørlige siden av Melkeveiens halo – den enorme skyen av varm gass som omgir galaksen – er omtrent 12 prosent varmere enn den nordlige siden. Helt frem til nå har forskere ikke visst hvorfor denne temperaturforskjellen eksisterer.
En nær nabo trekker i galaksen vår
Svaret ser ut til å ligge i påvirkningen fra en nabogalakse i nærheten, kalt Store magellanske sky. Denne mindre galaksen går i bane under Melkeveien og har nok tyngdekraft til å dra i galaksen vår når den passerer.
Forskerne fant ut at dette draget får Melkeveien til å bevege seg svakt mot nabogalaksen. Når Melkeveien forskyver seg, presser den inn i gassen i sin egen halo. Denne bevegelsen komprimerer gassen på den sørlige siden – omtrent som et stempel komprimerer luft inne i en motor.
Når gass komprimeres, varmes den opp. Det forklarer hvorfor den sørlige halvdelen av haloen er varmere.
Avanserte datasimuleringer avslører mekanismen
Ideen kommer fra detaljerte datasimuleringer utført av forskere ved Universitetet i Groningen og deres internasjonale samarbeidspartnere. Disse simuleringene modellerte hvordan Melkeveiens struktur endrer seg over tid under påvirkning av tyngdekraften fra nærliggende galakser.
Simuleringene viste at galaksens skive for øyeblikket beveger seg med omtrent 40 kilometer i sekundet mot Store magellanske sky – nok til å skape et trykk som varmer opp den omkringliggende gassen med hele 13 til 20 prosent.
En relativt ny effekt
Studien, som er publisert i Monthly Notices of the Royal Astronomical Society, antyder også at denne effekten har oppstått relativt nylig, i kosmisk målestokk. Temperaturforskjellen har sannsynligvis oppstått i løpet av de siste 100 millioner årene.
Melkeveiens halo er selv enorm og ekstremt varm, med temperaturer på rundt to millioner grader Kelvin. Selv om gassen er svært tynn, inneholder den enorme mengder materie – muligens mer enn den synlige delen av galaksen der stjerner som vår egen sol befinner seg.
Å forstå hvordan denne haloen oppfører seg, er viktig fordi den fungerer som en kilde til materiale for fremtidig stjernedannelse.
Forklarer også andre merkelige trekk
Simuleringene bidrar også til å forklare andre underlige trekk ved galaksen. Astronomer har for eksempel observert flere «høyhastighetsskyer» – kjøligere gassregioner som beveger seg med uvanlig høye hastigheter – på den nordlige siden av Melkeveien. Studien antyder at det lavere trykket der gjør det lettere for disse skyene å dannes og overleve.
– Vi lette ikke engang etter dette
Det interessante er at forskerne opprinnelig ikke lette etter denne effekten i det hele tatt. Deres tidligere simuleringer inneholdt allerede denne temperaturforskjellen før den ble observert i virkelige data – noe som gir forskerne større tillit til resultatene sine.
Oppdagelsen viser hvordan gigantiske krefter kan forme galakser på måter som både er komplekse og overraskende gjenkjennelige. Selv noe så enormt som Melkeveien kan oppføre seg litt som en motor – der bevegelse, trykk og varme jobber sammen for å endre strukturen over tid.
Les på Helsesjefen: Hjerne-kjemikalie kan være nøkkelen til å gjenopprette hukommelsen ved Alzheimers sykdom
