«Green Border» er den siste filmen av den polske regissøren Agnieszka Holland, som nylig ble premiert på den legendariske filmfestivalen i Venezia. Produksjonen har ikke hatt premiere i Polen ennå, men den skaper allerede stor kontrovers blant regjeringen. Innenriks- og administrasjonsdepartementet har nettopp kunngjort et overraskende vedtak angående filmens kinovisninger.
- september kommer Agnieszka Hollands siste film, som ble premiert på festivalen i Venezia, på polske kinoer. «Green Border» er en film om den nåværende krisen på den polsk-hviterussiske grensen. Produksjonen viser situasjonen fra tre perspektiver – flyktninger, polske aktivister og grensevakter.
Les: Bunnlag skryter av å ha vunnet signeringskamp mot Manchester United
Selv om filmen på dette tidspunktet bare har blitt sett av en håndfull journalister, filmkritikere og filmskapere, reiser den stor kontrovers blant polske myndigheter. Alt på grunn av temaet for handlingen og Agnieszka Hollands uttalelse da hun mottok prisen i Venezia. Direktøren sa da at det ikke er det at europeiske land ikke har ressurser til å løse denne typen konflikter. Nå har det polske innenriks- og administrasjonsdepartementet uttalt seg om den «grønne grensen».
Les: Martin Ødegaard og Arsenal er enige
– Agnieszka Hollands film viser på en ekstremt urettferdig, uautorisert og skadelig måte offiserene og hele grensevaktformasjonen, politiet, soldatene og alle de som forsvarer den polske grensen og Polens og polakkenes sikkerhet med fare for deres helse og liv . Fordi denne filmen viser et falskt og urettferdig bilde av tjenestene og situasjonen ved grensen, bestemte vi, som ledelsen i innenriks- og administrasjonsdepartementet, at på kinoer i hele Polen vil Holland-filmen bli innledet av et spesielt forberedt sted som viser elementene som manglet i denne filmen – Błażej Poboży, viseminister kunngjorde innenriks- og administrasjonsdepartementet på en pressekonferanse.
Hva tenker du om vedtaket til Innenriks- og administrasjonsdepartementet? Synes du dette er et uberettiget inngrep i filmens tone og den kunstneriske ytringsfriheten? Er dette et godt steg og tillegg til historien?