Det blir en global plastkonvensjon

0
16
Rammeverket for en internasjonal avtale om plastforurensing ble onsdag vedtatt under FNs miljøforsamling. Møtet ble ledet av Norges klima- og miljøminister Espen Barth Eide. (Foto: IISD/ENB/Kiara Worth)

Norsk institutt for vannforskning (NIVA) fortsetter som sentral kunnskapsleverandør.

På FNs miljøforsamling i Nairobi ble det i starten av mars vedtatt en ambisiøs plan for å utvikle en juridisk bindende global avtale for å stoppe verdens plastforurensning. Vedtaket kom på den tredje dagen av møtet i Nairobi, som ble ledet av Norges klima- og miljøminister Espen Barth Eide, og med mer enn 150 land representert.

Les: Christianssands Bryggeri legges ned, produksjonen flyttes til Bergen og Sarpsborg

Planen krever i første omgang opprettelsen av en forhandlingskomité som i neste omgang skal meisle ut detaljer om en avtale. Dette arbeidet skal være klart innen utgangen av 2024.

– I lys av vårt store kunnskapsengasjement innen plastområdet både nasjonalt, på EU-nivå, globalt og kanskje særlig i Asia, synes vi i NIVA at det er veldig gledelig at vedtaket nå er fattet. Spesielt gledelig er det at støtten fra FNs medlemstater var såpass unison, sier Tor-Petter Johnsen, administrerende direktør i NIVA.

For å berede grunnen for vedtak, har NIVA støttet pådrivernasjonen Norge og Nordens regjeringer med direkte kunnskapsstøtte i prosessen. Dette har gjort det lettere å synliggjøre hva en slik global konvensjon kan bety for ulike aktører, hvordan den bør settes opp, og hvilke elementer den bør inneholde.

– Senest i januar publiserte vi en rapport som diskuterte ulike aspekter av bærekraftskriterier for plast som en slik avtale bør forholde seg til. I det arbeidet involverte vi sentrale aktører fra næringsliv, akademia og offentlig sektor, og fra hele verden, sier Eirik Steindal, seniorforsker i NIVA.

Mikroplast i en global konvensjon
Norges regjering har vært særdeles drivende for å få på plass en slik avtale, og har også fått med seg de andre nordiske regjeringene i dette. Innenfor rammen av det nordiske samarbeidet har flere forberedende rapporter blitt utarbeidet før vedtaket 2. mars. Nye rapporter er på gang. En ny rapport som NIVA har blitt bedt om å utarbeide, vil særlig se på mikroplast i en global konvensjon.

– Det finnes de som mener det ikke finnes gode argumenter for at mikro- eller nanoplast bør få noen egne særregler i en global plastkonvensjon, mens andre nettopp forfekter dette synspunktet, sier NIVA-forsker Idun Rognerud, som så vidt har begynt arbeidet med denne rapporten.

Les på Sporten: Sky Tyskland: Dortmund trenger løsning på topp – sikter seg inn mot Chelsea-spiller

Innsamling og resirkulering av plast
En annen dimensjon som kan være lett å glemme i Norge og Europa, er den enorme uformelle og fattige sektor som i store deler i verden bedriver innsamling og resirkulering av plast. Det NIVA-ledede prosjektet Asian Scientific Alliance for Plastic Pollution (ASAP), finansiert av Forskningsrådet, har nå inngått et strategisk samarbeid med FN-organene UN-Habitat og UNIDO for se nærmere på hvordan disse aktørene kan bidra til minsket plastforurensing, samtidig som de selv ikke taper på det. Sammen skal NIVA og UN-Habitat utarbeide en rapport som skal brukes som kunnskapsgrunnlag i konvensjonsforhandlingene.

– For å designe en bra global konvensjon som er tilpasset ulike økonomiske virkeligheter når det gjelder hvordan plast håndteres, er det viktig å snu på alle stener på forhånd, slik at f.eks. ikke det store plastproletariatet i Asias storbyer rammes på en ulykkelig måte, sier Luca Nizzetto, seniorforsker i NIVA og ASAPs prosjektleder.

Kunnskaps- og kapasitetsbyggende prosjekter i Asia
En viktig brikke i prosessen fram mot vedtaket i starten av mars, har nok også vært Norges store portefølje av kunnskaps- og kapasitetsbyggende prosjekter i Asia. Disse har på en konstruktiv måte mobilisert og styrket kunnskapsmiljøer i store utslippsland, og aktivt fôret lokale myndigheter med relevant og oppdatert kunnskap.

– Med støtte fra regjeringens hav- og plastprogram og i nært samarbeid med berørte ambassader, har vi og andre norske aktører i snart fem år løftet kompetansen og kapasiteten til å håndtere plastutfordringene i Asia, nærmere bestemt i Kina, India, Myanmar og ASEAN-landene, gjennom store samarbeidsprosjekter, sier Thorjørn Larssen, viseadministrerende direktør i NIVA.

– Tidligere kunnskapsorienterte kapasitetsbyggingsprosjekter for kvikksølv og persistente organiske miljøgifter har vist seg å være en vellykket tilnærming for å få f.eks. stormakten Kina genuint involvert i arbeidet med å få bort verdens kvikksølvforurensinger, så dette viser at NIVA spiller en svært viktig rolle i det internasjonale miljøarbeidet, avslutter Larssen.

tabola

No posts to display