Verdens mest pengesterke selskap melder nå at nyansatte i elektronikkgigantens underleverandører skal slippe å betale en månedslønn for å få lov til å begynne å jobbe der. Gjelden som de nyansatte får sliter de med i lang tid og kategoriseres som slavekontrakter.
Disse kontraktene ble i de fleste steder i verden avsluttet for et par hundre år siden og at Apple har ventet så lenge har å gjøre med at det er først nå internasjonale avtaler er på plass som forbyr denne typen kontrakter.
Det har nemlig blitt forbudt å slavebinde arbeidere på den måten Apple fabrikker gjør. Systemet i kalles «Bonded slavery», og er mest sammenlignbar med livegenskap – en regnes som en form for slaveri. Det skriver Bloomberg.
I tillegg til at arbeiderne fungerer som en slags sesongarbeidere må de altså betale for å få jobbe, de fleste sitter med gjeld selv etter at en slik intensiv periode er over. Periodene kommer når et nytt produkt, f. eksempel iPhone 6 skal bli satt i produksjon. Da rekrutteres det nye medarbeidere i et stort antall, ofte ved hjelp av eksterne rekrutterere.
Som en sikkerhet i forbindelse med lån som gis konfiskeres passene til arbeiderne frem til pengene er betalt. Problemene tårner seg opp ved endt sesong, de har fortsatt gjeld og få muligheter til å reise og ta seg jobb andre steder eller for andre arbeidsgivere som også krever innskudd for å få jobb og ny konfiskering av pass. Da må de vente til neste gang, nytt opptak av gjeld og en ny runde med slavearbeid. Det er en sirkel som de aldri kommer ut av og det er meningen med konstruksjonen.
Det er ikke småpenger som innbetales i rekrutteringsgebyr, 4500 nye ansatte har betalt inn totalt 3,960 000 dollar tilsvarende et beløp på nesten 6 000 kroner pr ansatt.
Apples forbud mot at nye ansatte betaler for sin egen rekruttering, ble kommunisert til underleverandører i oktober 2014, men det er først nå at elektronikkgiganten har publisert det i en rapport.
Bakgrunn
Slaveøkonomien i sen romertid utviklet seg fra ca. år 900 til føydale økonomier med livegne bønder. Systemet blomstret i middelalderen, men fikk en knekk etter svartedauden da den etablerte sosiale orden ble brutt ned.
Byen Bologna i Italia var i 1256 først ute med å avskaffe livegenskapet.
I Frankrike ble ordningen de facto avskaffet av Filip IV, Ludvig X (1315) og Filip V (1318). og var forsvunnet på 1400-tallet – med unntak av noen få isolerte tilfeller. Likevel fortsatte franske adelige godseiere å holde en rekke privilegier over de frie bøndene som arbeidet på markene deres, og formelt ble livegenskapet i Frankrike først avskaffet under den franske revolusjonen i 1789.
I England ble Tyleropprøret i 1381 begynnelsen på slutten, og de siste livegne satte dronning Elizabeth I fri i 1574.
Fra renessansen av ble livegenskapet langsomt mindre utbredt i det meste av Vest-Europa, men grep samtidig om seg i Sentral- og Øst-Europa der det tidligere hadde vært mindre vanlig. I Østerrike-Ungarn ble ordningen avskaffet i 1848 og i Russland i 1861.
