Motiv fra Svalbard. Foto: Ketil Isaksen

Mens de som ikke ser realitetene i øyene hetser unge for sitt engasjement for miljøet og fremtiden begynner fakta som strømmer inn fra hele verden å se mer og mer ubehagelig ut.  – Vi snakker ikke lenger om prognoser og ting som skal skje en gang i fremtiden, men om varme fakta. 

Mars blir den hundrede måneden på rad med temperatur over normalen på Svalbard. – Det er unikt og viser hvor raskt klimaendringene skjer i Arktis, sier klimaforsker Ketil Isaksen ved Meteorologisk institutt (MET).

Les: Ja, det var varmt i vinter

Motiv fra Svalbard. Foto: Ketil Isaksen

Observasjoner på Svalbard lufthavn viser at temperaturen i gjennomsnitt har steget med 5,6 grader siden 1961. Til sammenlikning har temperaturen på Blindern i Oslo steget med 2 grader i samme periode. Globalt har den steget med 0,9 grader.

Selv om måneden har vært forholdsvis kald vil mars etter alt å dømme føye seg inn i rekken av høye månedstemperaturer, ifølge meteorologene. Dette er basert på værprognoser for temperaturen resten av måneden.

Les på Sporten: FIS: Johannes Høsflot Klæbo topper premielisten

Utjevnet årstemperatur ved Meteorologisk institutts stasjoner ved Svalbard lufthavn og Oslo-Blindern, samt den globale (fra NASA-GISS). Illustrasjon: Mai-Linn Finstad Svehagen og Ketil Isaksen.

Rask og dramatisk økning
Ingen andre steder på kloden skjer oppvarmingen raskere enn i Svalbard-regionen. Siden 1961 har temperaturøkningen vært om lag tre ganger høyere enn i Oslo, og hele seks ganger høyere enn den globale temperaturøkningen.

– Enkelte måneder har temperaturen i området rundt Longyearbyen vært hele 12-14 grader over normalen. Mange husker tørkesommeren på Østlandet i fjor, og til sammenlikning lå temperaturen da “bare” 3,2 grader over normalen på Blindern, sier Isaksen.

Normalperioden vi sammenlikner med er 1961-1990. Hvis de globale klimagassutslippene fortsetter å øke som i dag, vil den årlige gjennomsnittstemperaturen på Svalbard passere null grader innen slutten av århundret.

Dagens klimavitner
Innbyggerne i Longyearbyen opplever klimaendringene på kroppen. Permafrosten, som en gang ga et stabilt grunnlag for å bygge hus og veier, varmes opp og har begynt å tine og bidrar til at utsatte bygg og infrastruktur begynner å vakle. Nye hus må bygges på en annen måte. Kraftig regnvær i vinterhalvåret blir stadig vanligere, såkalt “vinterregn” som tidligere kom som snø. Isfjorden lever ikke lengre opp til navnet sitt, med flere isfrie vintre de ti siste årene. Kysten eroderes og både hytter og gravsteder som tidligere lå i trygg avstand til havet må flyttes for å reddes fra vannmassene.

Les på Helsesjefen: Vanlig havsalt kan hjelpe mot forkjølelse

Temperatur tiår for tiår, 1961 – 2019 ved Svalbard lufthavn. Grafikk: Ketil Isaksen / MET

Økt skredfare
Klimaendringene påvirker også skredfaren. Det øverste jordlaget i bakken som tiner og fryser hver sommer over permafrosten kaller vi det aktive laget. Så lenge temperaturen i dette laget ikke endrer seg, beskytter det permafrosten under fra å tine. Det er avgjørende for å bevare stabiliteten i skråninger.

– Den kraftige temperaturøkningen vi nå ser på Svalbard øker dybden på det aktive laget. Sammen med høyere temperatur i selve permafrosten fører det til større ustabilitet i fjellskråningene i og rundt Longyearbyen. Det er derfor veldig viktig å overvåke temperaturen i permafrosten, sier Isaksen, som er ekspert på permafrost.

Fersk forskningsrapport
Rapporten Climate Svalbard 2100 ble lansert i Longyearbyen i februar 2018. Den er en omfattende gjennomgang av klimaendringene Svalbard er vitne til, og gir prognoser for hvordan endringene blir mot århundreskiftet. Rapporten er laget av Norsk klimaservicesenter (Meteorologisk institutt, Bjerknessenteret for klimaforskning, Norges vassdrags- og energidirektorat og NORCE).

Les på Popidol: Det skal lages en oppfølger til Bird Box

Temperatur måned for måned, 1961-2019 ved Svalbard lufthavn. Grafikk: Ketil Isaksen / MET