Forbrukslån og andre kredittmuligheter er blant de mest diskuterte temaene i nyhetsbildet, og årsaken til at det har blitt slik er jo helt åpenbar.

Nordmenn låner penger som fulle sjømenn, og selv om renten er høy så virker ikke det å plage oss nevneverdig. Det er imidlertid andre som er mer bekymret, og én av dem er direktøren for personmarked i BN Bank, Endre Jo Reite. Han kommer med en aldri så liten dommedagsprofeti, og det blir rett og slett meget spennende å se om han får rett i sine antakelser.

Dommedagen venter

Reite forklarer at markedet er fullt av råtne forbrukslån, og for den som ikke vet det så er dette en type lån som man ikke kan forvente at vil betales tilbake. I E24 forklarer han at man allerede har sett konturene av utlånstap skylle inn over markedet, men at det kan komme til å bli betydelig verre om kort tid.

BN Bank er faktisk såpass engstelig at de har trukket seg ut av forbrukslånmarkedet, og hvis man nå ønsker å låne penger helt uten krav om sikkerhet må man rett og slett vende snuten en annen vei. Reite sier at årsaken til at banken trakk seg ut var at de ikke vurderer bransjen som bærekraftig lenger og at de ikke lenger kunne være med på å finansiere det stadig økende forbruket til oss nordmenn. Myndighetene har i tillegg strammet inn på regelverket, og Reite sier rett og slett at de tror at dette korthuset står svært ustøtt.

Konkurrent reagerer

Bent Hilding Gjendem, direktør i Monobank, fnyser av Reites påstander, og sier at BN Bank får konsentrere seg om sin egen drift i stedet for å felle profetier over et marked som de selv har gitt opp.

Bransjen selv sier at de ønsker roligere dager velkommen, og dette kan vel muligens tolkes dithen at det har vært litt Texas-stemning i lånebransjen de siste 5-10 årene. Reite er imidlertid nokså bastant og sier forråtnelsen i lånene er mye verre enn hva man tror. Han forklarer dette med at betalingsproblemer har blitt bakt inn i nye lån og at bankene er mye mer tapsutsatte enn tidligere.

Gjendem innrømmer at banken har økte utlånstap for tiden og at tallet lå på 4% i det første kvartalet i år. Han sier altså at dette er tall som er noe høyere enn vanlig men at det allikevel er langt innenfor det som er akseptabelt. Han mener også at det blir betydelig bedre når gjeldsregisteret rulles ut, og at kvaliteten på lånene de innvilger da vil ha en mye høyere kvalitet enn tidligere.

De første faller i januar

Reite på sin side er overbevisst over at det er flere banker som ligger dårlig an, og understreker at man som bank ikke kan overleve hvis en tredjedel av kundene ikke er i stand til å tilbakebetale gjelden sin på en ordentlig måte. Han forklarer dette med at selv om det er få forbrukslån som misligholdes, så bakes disse lånene inn i nye lån – som f.eks. boliglån – og så fortsetter lånefesten.

Han mener derfor at når bankene blir stilt overfor nye kapitalkrav fra myndighetene vil de første bankene falle – og det tror han skjer utpå nyåret 2020. Bankene leverer, i følge ham, allerede nå tegn på hva som er i vente, og at resultatene som meldes inn er dårligere enn forventet.

Han trekker frem forbrukslånsspiralen og forklarer den med at de som har tatt opp forbrukslån nesten aldri har betalt tilbake gjelden sin, men kun har tatt opp enda mer lån for å betjene den gamle.

Da gjenstår det å se om man klarer å regulere markedet slik at man stopper den kraftige veksten i forbrukslån som har preget Norge siden 2010.

Dette er sponset innhold fra Lånemegleren.