Tech-aksjene stupte over hele linjen torsdag. Ifølge The Young Turks er fallet et resultat av at AI-selskapene panikkerer over nye reguleringer – og at «raneriet» endelig er stoppet.
Det var et totalt blodbad på børsen torsdag, og hovedårsaken er ifølge The Young Turks at AI-selskapene er i panikk. Men bak den store historien ligger det en dypere fortelling om én selskap i særskilt trøbbel – et selskap som ifølge programlederne kanskje fortjener å gå under.
Romas invasjon kan ha blitt utløst av en kvinnelig hersker
Et korthus som faller
– Når du har en hel økonomi basert på suksessen til bare en håndfull tech-selskaper, vil det på et tidspunkt kollapse. Det ser ut som vi er ved begynnelsen av det nå, sier Anna Kasparian.
Markedet hadde allerede vært nervøst før de enorme summene tech-selskapene har brukt på AI-infrastruktur. Resultatrapportene for selskaper som Google og Amazon har vært svake, og selskapene er overbelånt.
– Det gir ikke mening når du ser på inntektene de henter inn. Fundamentet var rett og slett ikke på plass, sier hun.
Det republikanske valgblodbadet
Tirsdag kveld opplevde Det republikanske partiet et politisk blodbad. Mange av kandidatene som vant, hadde kampanjert på plattformer som ikke bare var anti-krig og anti-sionistiske – de motsatte seg også utbyggingen av datasentre, som er svært upopulært blant amerikanere på tvers av det politiske spekteret. De gikk også inn for regulering av AI-industrien.
Nå forsøker investorene å prise inn den såkalte «blå bølgen». Den tech-tunge Nasdaq-indeksen falt fem prosent og gikk inn i korreksjonsterritorium – vanligvis definert som et fall på ti prosent fra en nylig topp.
De store tech-navnene i rødt
Listen over AI-brikke- og datasenteraksjer viser bare røde tall. Blant dem CoreWeave, et såkalt «NeoCloud»-selskap – en spesialisert skyleverandør bygget for å levere høyytelses GPU- og AI-infrastruktur. Alle aksjene er ned over ti prosent.
Blant de såkalte «magnificent seven» – de store tech-aksjene som økonomien i praksis har vært bygget på – ser bildet slik ut:
| Selskap | Endring |
|---|---|
| Tesla | −11,25 % |
| Amazon | −2,32 % |
| Nvidia | −8,49 % |
Nvidia fikk sitt største endagstap siden mars 2025. Aksjen falt 8,6 prosent til 182,94 dollar tidlig på ettermiddagen – nok til å slette alle årets gevinster.
– Dette er en ekte panikk. Det handler 100 prosent om brikkeaksjer og en potensiell nedbremsing i AI-handelen, sier Jay Hatfield, administrerende direktør i Infrastructure Capital Advisors.
– De hadde regnet med å kunne gjøre hva de vil
Tech-selskapene hadde regnet med å kunne gjøre hva de ville, uten noen som holder dem i ørene – og under Trump-administrasjonen med republikanerne ved roret, var det nettopp det de kunne regne med. Nå forventer de reguleringer.
– Jeg tror frykten deres kan være overdrevet, gitt hvor mange korporative lakeier som finnes i Det demokratiske partiet. Men de er bekymret for de nye folkene som ble valgt inn, sier Kasparian.
Cenk: – Markedet hadde priset inn ukontrollert korporatisme
– Det markedet hadde priset inn, var ukontrollert korporatisme – at ingen selskaper noensinne ville bli sjekket av myndighetene. De kunne gjøre hva de ville. De kunne plassere et datasenter oppå huset ditt og sende deg regningen, sier Cenk Uygur.
– Det er derfor folk var rasende på datasentrene. Plutselig går strømregningen opp. Du sier: «Jeg brukte ikke så mye mer luksus.» De sier: «Nei, vi belaster deg for det trillionærene setter opp.» Vi vil ikke at trillionærene skal betale for det, fordi de bestakk alle embetsmennene – så de får deg til å betale.
– Da folk fant ut det, sa de: «Å nei, helvete heller!» Nå korrigerer markedet fordi de gigantiske selskapene må betale sine egne regninger. «Det hadde vi ikke regnet med. Vi trodde vi kunne dumpe alle kostnadene på de amerikanske skattebetalerne.»
Frykter at media vil skylde på demokratene
Uygur advarer om hvordan mediene vil fremstille det:
– Jeg garanterer deg hvordan media vil vinkle det fremover. Det starter med republikanerne, så går det til CNBC, så går det til alle kabelnyhetskanalene. De vil si: «Demokratene vant, og det fikk markedet til å krasje.» Det de ikke forteller deg, er at disse selskapene ikke kommer til å tjene like mye fordi demokratene stoppet dem midt i et bankran.
– Ranerne kommer til å slippe unna med mindre bytte. Det er sant. Men det er ikke demokratene. Det er dere – dere stoppet ranet med stemmene deres.
– Overbelånt med ufattelige beløp
Uygur peker også på at flere av selskapene allerede var sterkt overbelånt, med gjeld opp mot 720–800 milliarder dollar – ikke millioner, milliarder.
– De bruker kanskje dette som en unnskyldning: «Å, vi kommer til å få problemer med datasentrene våre. Vi kommer ikke til å tjene like mye.» Sannsynligvis burde alle disse folkene vært i fengsel.
Han er ikke nådig i sin dom:
– Jeg er så lei av det. En parasitisk kraft i det amerikanske samfunnet, som suger opp ressursene våre – og ikke engang bryr seg om hva det amerikanske folket vil eller tenker. De presser disse prosjektene gjennom lokalsamfunn til tross for protester. Disse folkene er drittsekker, og jeg håper selskapene deres går under.
Advarselen fra 2008
– Når du ser markedet falle, vil jeg at du skal huske dette: Krasjet for disse selskapene var uunngåelig, akkurat som subprime-boligmarkedet i 2008. Når du først gjør et vanvittig antall veddemål du ikke kan dekke, er det bare et spørsmål om tid før det smeller.
– Så alt dere gjorde, var å stoppe ranet raskere – og komme til det riktige resultatet så raskt som mulig. Markedene korrigerer og innser at dette ikke er bærekraftig. Ikke la dem gi dere skylden for å ha stoppet ranet.
– Rubbing it in our faces
– De har gnedet det inn i ansiktet vårt: «Vi har all makt, vi har kjøpt alle politikerne. Trump er vår lille tøffel, og han lar oss gjøre hva vi vil. Og hele grunnen til at vi gjør dette, er at vi vil erstatte dere. Så dra til helvete.» De har gnidd det inn i ansiktene våre.
Et eksempel han trekker frem, er da Sam Altman snakket om at myndighetene burde være «insurer of last resort» – altså at skattebetalerne skal betale hvis selskapene går konkurs.
– Fengsel. Å nei, helvete heller. Venstresiden er allerede imot det. Høyresiden er også imot det – en bailout for disse tech-selskapene. Hundre prosent.
– Hvis de tror de finner trøst på høyresiden, tar de feil. De finner trøst hos republikanske politikere, men høyresiden har nettopp fortalt dere at de ikke er «våre gutter». De kastet dem ut.
Sam Altman og «hamstring av brikker»
Uygur trekker også frem en historie fra uken:
– Sam Altman klaget over hvor urettferdig det er at vanlige amerikanere hamstrer brikker han kunne brukt i datamaskinene sine. Det var utrolig. Fengsel.
– Disse folkene er parasitter. De sitter og blir irritable fordi vi har brikker han vil ha i våre personlige datamaskiner. Som om vi ikke engang er verdige til å ha en personlig datamaskin.
– Larry Ellison i trøbbel
Og så til den gode nyheten, ifølge programlederne: Selskapet som sies å være i størst trøbbel, er Oracle – grunnlagt av Larry Ellison, mannen som ifølge Uygur «vil overvåke oss og sørge for at vi oppfører oss pent».
– Jeg er så klar for fengsel. Jeg elsker fengsel for disse folkene, sier Kasparian.
Uygur modererer seg noe:
– Vi vet ikke at de har brutt noen lover. Det er problemet – det som er lovlig. Høyesterett legaliserte bestikkelser. Elon Musk får lov til å gi republikanerne 440 millioner dollar for at de skal jobbe bare for ham. Det er det som er skandalen.
Investorene: – Eufori og hype
David Banshin, investeringsdirektør i Banshin Group, spår at salget vil fortsette:
– Det som skjer torsdag, er hva som skjer når eufori og hype blir grunnen til at aksjer går opp, snarere enn fundamentale forhold. I stedet for å prøve å time slutten på denne tech-utblåsningen, foretrekker vi å unngå den helt og fokusere på mer defensive deler av markedet, som forbruksvarer og energiaksjer.
Uygur er ikke imponert:
– Det er hans fine måte å si at vi ser frem til å utnytte inflasjonen som har rammet energi og andre ting amerikanere desperat trenger. I stedet for å ta pengene ut av markedet, la oss helle dem i oljeselskapene – fordi på grunn av krigen tjener de penger hånd over fist.
– Pengene må puttes et sted
– De rike har funnet hver eneste måte å rane deg og berike seg selv. De har flyttet alle pengene til toppen. Og delvis derfor markedet ikke allerede har krasjet, er at de rett og slett ikke vet hvor de skal gjøre av pengene.
– Så de sier: «Vi må putte pengene et sted. La oss stappe dem i energi og forbruksmarkedet, for vi driver opp inflasjonen.» Det er derfor de gjør oppkjøp i panikk – de kjøper tilbake egne aksjer, noe som driver prisen kunstig opp. Så casher ledelsen og aksjonærene ut, og pengene er allerede i herskapshusene og yachtene deres.
– Og når de krasjer, har de allerede sikret seg milliarder. Så kommer de til deg og ber om å være «insurer of last resort». For øvrig har de allerede skjøvet mange av de superrisikable lånene inn i pensjonsfondene deres. Gratulerer – når de kollapser, kollapser pensjonsfondene først.
– Finn forbrytelsen, se hvem som gjorde det
– Måten det skal fungere på, som Ro Khanna sa, er at du ikke velger en person og leter etter en forbrytelse. Du finner en forbrytelse og ser hvem som gjorde det. Hvis det viser seg at de gjorde noe ulovlig, og at de visste at ting ville kollapse – og derfor gjorde oppkjøp for å ta pengene ut selv, mens de som sitter på aksjene blir sittende igjen – ja, da er det et stort problem.
– Dessverre er bestikkelser ikke ulovlig. Derfor må vi få pengene ut av politikken og gjøre det ulovlig.
Kom med et tilbud det er umulig for Unai Emery å si nei takk til
